Høringsuttalelse fra = Islamsk Råd Norge

om læreplanen for

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap.

Islamsk Råd Norge (IR= N) har følgende kommentarer og forslag til forbedringer av læreplanen= i Kristendoms-, religion= s- og livssynskunnskap (KRL) :

1.     Form&= aring;l med faget

·        Opplæringslovens § 2 - 4<= /o:p>

IRN ønsker et felles= fag der alle religioner og livssyn er kvalitativt og kvantitativt likestilte= . I opplæringslovens § 2 – 4, der målet og rammene for f= aget er definert, er kristen tro og tradisjon satt i en særstilling og utgjør de første (og viktigste??) målene for faget. Det= er et viktig kompetansemål at elevene skal få grundig kjenn= skap til kristendommen, og bare kjennskap til de øvrige religionen= e og livssynene. IRN mener at dette umulig kan gi undervisningen i faget en kvalitativ likhet. Elevene får et innenfra perspektiv og en helhetlig forståelse av kristendommen, mens de andre religionene og livssynene = blir presentert i form av bruddstykker. For eksempel blir kristendommen studert = ut fra kildematerialet, dvs. at man tar utgangspunkt i selve Bibelen på = alle klasse- og hovedtrinn. De andre religionenes hellige skrifter blir på= den annen side presentert i form av utdrag og enkeltstående tekster.

·      = Definisjon av begrepet forkynnelse

Det er den enkelte skole og lærer som skal velge arbeidsmåtene for å nå målene med faget. I fjerde avsnitt under Formål for faget, presiseres det at ”skolen må utøve aktsomhet ved valg av arbeidsmåter”. I opplæringslovens bestemmelse om KRL-faget blir det understreket at undervisningen ikke skal være forkynnende. I= RN mener at Utdanningsdepartementet og Utdanningsdirektoratet bør spesifisere hva forkynnelse konkret innebærer, da dette er et nokså uklart og til dels relativt begrep. Slik fagplanen foreligger i= dag er oppgaven med å definere hva som oppleves som forkynnelse overlatt = til foreldrene alene, og skolen har ingen konkrete retningslinjer for hva som går under begrepet forkynnelse.

En nærmere definisjon= av begrepet vil være klargjørende for lærere når de s= kal lage et undervisningsopplegg. Det vil også gjøre det enklere f= or foreldre å kunne benytte fritaksreglene /fritaksretten.

Begrepet forkynnelse blir d= elvis definert i høringsutkastet om endringer i opplæringsloven og friskolelo= ven[1], der det står at ”Valg av arbeidsmåter vil bli tydeligg= jort i innledningen til læreplanen og i egen veiledning i faget for å begrense mulighetene for at deler av opplæringen skal kunne oppleves = som utøvelse av religion.” Her blir det henvist til

Odelstingsproposisjon nr. 46 (1997-98), som fastslår at det er rimelig å oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn &arin= g; fremsi trosbekjennelser eller bønner, lære utenat religi&oslas= h;se tekster, delta i salmesang og å være til stede i ritualer eller gudstjenester i ulike trossamfunn [2]. Slik IRN ser det har man valgt å ikke ta hensyn til ovenfornevnte for= slag i foreliggende læreplan. IRN mener at forslaget nevnt ovenfor b&oslas= h;r inngå i f eks. lærerplanens innledning.

·        Fritaksrett og samarbeid mellom skole og = hjem

1) IRN ser positivt = på at foreldreretten blir ivaretatt gjennom forenklede fritaksregler, og at foreldre skal ha fullt innsyn i ”hvordan opplæringen planleg= ges gjennomført”. IRN mener for det første at en svakhet ved fagplanens form og innhold er at den er altfor generell. Videre er fagplanen betraktelig forenklet ved at detaljert innhold er erstattet av generelle målsetninger som elevene skal nå. IRN mener det er uheldig at foreldre ikke lenger får vite om det konkrete innholdet i undervisningen via læreplanen, og i stedet blir nødt til &arin= g; innhente detaljerte planer fra lærer. Dette krever mer kommunikasjon og = dialog mellom skole og hjem, noe som IRN erfarer at mange skoler med minoritetsspråklige elever sliter med i dag. I tillegg til at lærerne blir nødt til å utarbeide detaljerte planer som foreldre skal ha innsyn i, må lærerne også lage alternati= ve undervisningsopplegg for de elevene som får fritak. Slik IRN ser det,= vil dette kunne medføre betydelig merarbeid for enkelte lærere. De= t er også et faktum at mange skoler sliter med å gi et fullverdig alternativ (hvis noe i det hele tatt?) til elever som får fritak fra deler av faget. IRN ser derfor med bekymring på hvordan foreldreretten skal ivaretas i praksis, ut fra idealene i læreplanen for faget.

2) Et annet viktig p= unkt dreier seg om hvorvidt elever har mulighet og lov til å kreve /søke fritak fra det som er beskrevet som kompetansemål og kunnskap<= i> i faget. I følge Departementets retningslinjer for fritak er det ikke anledning til dette. For eksempel er det en målsetning under hvert hovedtrinn at elevene skal få grundig bibelkjennskap. IRN mener at det å lese i /studere Bibelen så grundig som det er lagt opp til i = KRL- faget, er en aktivitet som inngår i gudsdyrkelsen i kristendommen. IRN mener at denne form for aktivitet vil være forkynnende eller oppleves= som opplæring i kristen tro. IRN syns derfor at det er rimelig å kr= eve fritak fra alle aktiviteter som inngår i gudsdyrkelse i en annen reli= gion (for eksempel å lese i Bibelen; det vil si å fordype seg= i den og bli fortrolige med den ).

Det bør derfor fo= retas et klart skille mellom det å lese/studere en religiøs teks= t og å få en religiøs tekst presentert. Å få tekster og utdrag= fra ulike religioners skrifter presentert skiller seg ut fra det å studere selve kildematerialet.

IRN mener at det er motstri= dende og tendensiøst at aktiviteter som kan oppleves som religionsutøv= else (for eksempel at elever skal kunne gjengi kristne salmer) og dermed er fritaksberettiget, blir gjort til en målsetning og allmennkunnskap som elever skal beherske ved avsluttet skolegang. Dette mener IRN er å begå et overgrep mot minoriteter.

2.     Kompe= tansemål i KRL

Læreplanen har blitt betraktelig forenklet (i forhold til L97-planen) der generelle målsetninger har erstattet detaljerte innholdsstyring på hvert enkelt klassetrinn. IRN mener det er uklart hva som blir lagt i de ulike målsetningene, når de blir beskrevet veldig generelt. En konsek= vens av dette er at det er stort rom for lokal tilpasning, og innholdet i undervisningen vil variere fra skole til skole ut i fra hva skolen eller læreren vektlegger i faget. Det vil bli store forskjeller i kvantitet= av fagstoff som gjennomgås og kvalitet avhengig av skolens valg. Fordi rammene for faget er blitt romsligere, vil dessuten forlagene få frih= et i valg av fagstoff /lærestoff, presentasjonsform og fokusområder.

IRN mener det er blitt et a= ltfor stort rom for tolkning av innholdet i faget. Det er uklart hva de generelle målsetningene /momentene under islam innebærer. Dette gjør det vanskelig for IRN å fremme konkrete forslag og ønsker for islamdelen i KRL-undervisningen. IRN vil likevel forsøke å kommentere noen av punktene under de ulike årstrinnene. IRN har videre noen forslag til forbedringer til enkelte= av punktene under kristendomsdelen.

Jødedom, islam, hind= uisme, buddhisme og livssynshumanisme har fått like målsetninger. Dett= e er en stor svakhet ved fagplanen, da man er pålagt å presentere el= ler tilnærme seg hver enkel religion og livssyn ut fra dens egenart. Når alle religionene innholder de samme punktene, risikerer man &arin= g; forenkle og utelate vesentlige og betydningsfulle områder for hver religion /livssyn. Og man klarer med dette ikke å ivareta kravet om l= ik kvalitativ undervisning i faget. Mens kristendomsdelen inneholder flere mom= enter, som går mer i dybden og gir en bredere og helhetlig fremstilling av religionen, blir de andre religionene fremstilt som et ”sekkebegrep” og mer stykkevis.

IRN ser også et behov for å definere beg= repet religion i forhold til den enkelte religions selvforståelse, for &ari= ng; få en klarere forståelse av den enkelte religions egenart.=

Et viktig kompetansemå= ;l, som blir gjentatt i samtlige hovedtrinn er at alle elever skal sikres grundig kildekunnskap om Bibelen. Tilsvarende kunnskapskrav om andre religioner og deres religiøse tekster er ikke ivaretatt på samme måte = som for kristendommen. Det er ikke gitt at alle barn en gang har god tilgang til egen religions skrifter og hellige tekster gjennom sitt tros- og livssynssamfunn. IRN mener at faget bør ha en likeverdig kvalitat= iv tilnærming til religionene, ved å likestille hellige skrifters betydning i alle religioner.

Siden KRL er et fag hvor ma= n skal lære om religioner og livssyn i motsetning til opplæring i tro, bør bibellesning og grundig bibelkunnskap overføres til dåpsopplæringen i regi av Kirken og kristne trossamfunn. IRN me= ner at kristendom ikke bør ha en forrang i tilnærmingsmetoder frem= for andre religioner og livssyn.

Barnetrinnet / etter 4. årstrinn

1) Islamdelen mangler kunnskap om Koranens oppbygning og innhold. For å få en likever= dig kvalitativ tilnærming til religionene, bør sentrale deler av Koranen bli presentert på tilsvarende måte som sentrale deler av Bibelen blir presentert: 1) Åpningsbønnen/ -kapitlet i Kora= nen al-fatihah, 2)den første åpenbaringen kapittel 96, vers 1-5 og 3) E= nhetsbekjennelsen kapittel 112. er sentrale deler i Koranen som kan bli presentert p&arin= g; småskoletrinnet.

IRN foreslår at kunns= kap om Koranens innhold kan tilføyes første punkt under Islam= :” fortelle om profeten Muhammeds liv og åpenbaringen av Koranen o= g om innholdet i sentrale deler av Koranen.”

2) For å gi el= evene inntrykk av hvordan islamsk tro manifesterer seg musikalsk, bør det være en del av kompetansemålsetningene å kunne gjenkjenne musikalske utrykk og samtale om innhold, også på småskoletrinnet. Lydfil= er av bønnerop (adhan), koranresitasjon og islamske sanger som musl= imer i Norge og i Europa lytter til og opptak av ulike former for ihukommelse av= Gud (dhikr), er eksempler på dette.

IRN foreslår en tilleggsmålsetning hvor kunnskap om musikalske uttrykk blir tatt med. Forslag til ordlyd: ”Gjenkjenne og samtale om innhold i et utva= lg av islamske musikalske uttrykk.”

=

3) Å kunne gje= ngi religiøse kristne sanger bør ikke være et kompetansemål, da dette er en aktivitet som er fritaksberettiget. IRN foreslår å endre ordlyden i sjette punkt under kompetansem&arin= g;l for Kristendom fra ”gjengi og samtale om innholdet i et utvalg sanger” til ”bli kjent med og samtale om innholdet i = et utvalg sanger”.

Mellomtrinnet / etter= 7. årstrinn

1) I kompetansem&ari= ng;lene etter 7. årstrinn savner IRN en gjennomgåelse av den islamske <= i>trosbekjennelsens betydning og trosartiklene. Det fokuseres på praksis uten at trosgrunnlaget for praksisen blir forklart, og hvilke verdier praksisen fremmer. IRN foreslår a= t første målsetning i islamdelen inneholder kunnskap om hvordan Koranen ble sa= mlet til èn bok, dens oppbygning og om klassifisering av hadith. Forslag = til ordlyd: ”kjenne til samling og oppbygning av Koranen, klassifisering av hadith og samtale om sentrale islamske fortellinger.=

2) IRN foreslå= r at det bør være et mer konkret fokus på etiske og moralske verd= ier i islam som kommer til utrykk gjennom forbud og påbud i Koranen og gjennom hadith-litteraturen. = IRN foreslår at det blir lagt til en målsetning som har fokus p&ari= ng; trosbekjennelsen, trosartiklene og etiske og moralske verdier i islam. Fors= lag til ordlyd: ”samtale om etiske og moralske verdier i islam og innholdet i den islamske trosbekjennelsen og kjenne til de se= ks trosartiklene.”

3) IRN vil igjen p&a= ring;peke ubalansen i fremstillingen av den islamske tro i forhold til fremstillingen= av kristendom, som blir presentert fra et ”innenfra- perspektiv” og på den måten gir elevene dybdekunnskap. Det er tidligere blitt poengtert at det er problematisk at elever skal beherske å finne frem= i Bibelen, mens det ikke er tilsvarende krav til andre religiøse skrif= ter. IRN foreslår at det første punktet under Kristendom forandres til: ”forklare Bibelens oppbygning og ha kjennskap til sentrale tekster i Bibelen.”

4) IRN finner den ti= ende målsetningen under Kristendom:” elevene skal uttrykke= og presentere erfaringer fra møter med kirkesamfunn som er representert= i lokalmiljøet og distriktet” som en indirekte oppfordring t= il elever om at de må ha nærkontakt med kristne miljøer for siden å presentere sine erfaringer fra denne nærkontakten. Denne målsetningen står i skarp kontrast og i misforhold til målsetningen under Islam (og tilsvarende for de andre religion= ene og livssynene) om at elevene skal kunne ”gjøre rede for isl= ams utbredelse i verden og islams stilling i Norge.” IRN finner det urimelig at skolen skal kreve at elever må ha møter med kirkesamfunn i nærmiljøet. Her er det igjen formulert en målsetning som= det forventes at elever skal kunne gjøre samtidig som dette er en aktivi= tet som er fritaksberettiget i faget. IRN mener at målsetningen kan endres slik at elever med annen religiøs tilhørighet enn kristendom i stedet skal presentere erfaringer fra møter med sine egne trossamfun= n, og kunne gjøre rede for hvilke kirkesamfunn som er representert i nærmiljøet. IRN foreslår følgende endring:&= #8221; gjøre rede for hvilke kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet.”

Ungdomstrinnet / etter 10.årstrinn

1)      Under islamdelen savner IRN en drøftning av ulike tilnærmingsmetoder= til det islamske kildematerialet, som rettstenkning opp gjennom historie= n, de fire lovskolene og tilnærmningsmetoder til kildematerialet Koranen og sunna (beskrevet i hadith litteraturen). Dette er bakgrunnskunns= kap om islams mangfold og er ett av de mest diskuterte temaer blant muslimer i Vesten i dag. Uten elementære kunnskaper om ulike tolkningstradisjone= r og tilnærmingsmetoder til kildematerialet vil man ikke forstå til fulle hvorfor det er et mangfold i islam i dag. IRN foreslår å utvide andre punktet under målsetningene i islam til &#= 8221;gjøre rede for de fire lovskolenes tolkning av kildematerialet kontra muslimske bevegelser i moderne tid.”

=

2)      Under filosofidelen savner IRN gjennomgåelse av muslimske filosofer som har hatt stor innvirkning på religiøs tenkning i den islamske verd= en. IRN tenker da på store filosofer som Al-Ghazali (1058-1111), Ibn Tyfa= yl, som er bedre kjent som Abubacer i Europa (1100tallet) og Ibn Rushd (1126-11= 98). Gjennom historien har det skjedd en utveksling og gjensidig påvirkning mellom filosofiske tradisjoner i Øst og Vest. Denne vekselvirkningen= er viktig å få med for å vise hvordan religioner, kulturer og filosofisk tenkning alltid har inspirert og påvirket hverandre, og på denne måten fremmet toleranse og utvikling. I tillegg til at muslimske filosofer oversatte sentrale greske filosofiverk og på denne måten bevarte og videreformidlet store deler av den greske kulturarv = for det europeiske publikum, har Europa også høstet frukter av muslimske vitenskapspersoner og deres meritter. Kunnskap om dette vil være med på å skape broer mellom elever med forskjellige etniske og religiøse bakgrunner..

Samme= ndrag:

Islamsk Råd Norge ønsker at KRL- = faget skal være et fellesfag, der alle religioner og livssyn skal likestill= es, både kvalitativt og kvantitativt. IRN mener at fagplanen ikke imøtekommer opplæringslovens § 2 – 4 om kvalitativ likestilling i undervisningen av de ulike religionene og livssynene, da kristendommen blir satt i en særstilling.

IRN ønsker at:

·        Fagplanen skal en likeverdig kvalitativ tilnærming til religionene og livssynene ved at hellige skrifters betydning likestilles i presentasjonen av de ulike religionene og livssynen= e. Det bør for eksempel skilles klart mellom det å lese (studere)= en religiøs tekst og få en tekst presentert.

·        Begrepet rel= igion blir definert ut fra den enkelte religions selvforståelse. Dette vil bidra til å tilnærme seg hver enkel religion /livssyn fra et in= nenfra perspektiv, noe som er et mål for faget.

·        Begrepet forkynnelse blir defi= nert klart og tydelig, slik at det blir enklere for foreldre/ foresatte, og ikke minst for skolene, å benytte seg av / ikke benytte seg av fritaksrett= en.

·        Aktiviteter og kunnskapsområder som er fritaksberettiget ikke skal være ført opp som kompetansem&arin= g;l.

=

·        fagplanen skal være mer presis i innho= ldet / målsettingene for islam-delen (se forslag under kompetansemål= ene for de ulike klassetrinnene).

Karima Solberg Koordinator = KRL- gruppa IRN