10. august for to år siden ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept fordi hun ble sett på som «rasefremmed» av Philip Manshaus. Al-Noor-moskeen ble angrepet, og Manshaus forklarte senere at han ville skremme muslimer bort fra Norge.

Samme måned for 30 år siden skjøt den rasistisk motiverte «lasermannen» i Sverige, John Ausonious, sitt første offer. Han la ikke skjul på at Sverigedemokratene inspirerte ham – et parti som ifølge meningsmålingene nå er Sveriges nest største parti.

«Deres innvandrerfiendtlighet styrket selvtilliten min», sa han. Han uttalte også at målet var å skremme innvandrerne «på flukt igjen». Anders Behring Breivik har uttrykt beundring for Ausonius, og Manshaus for Breivik.

Gir næring

I september er det valg i Norge. Da stiller minst tre personer med bånd til terrororganisasjonen Den Nordiske motstandsbevegelsen til valg. Manshaus var i kontakt med gruppen under sin radikaliseringsprosess. En av dem som stiller til valg, omtaler innvandrere som dysfunksjonelle kulturfremmede.

Alt dette viser oss at høyreekstreme ikke er ensomme ulver, de inngår i ulveflokker. Dessuten viser det oss hvordan hatretorikk gir næring til høyreekstreme holdninger og psykisk og fysisk vold mot minoriteter.

Vi skylder ofrene å belyse disse sammenhengene og å minnes de rasistiske hendelsene. Stiftelsen 10. august er et viktig bidrag i så henseende.

Ord kan utøve vold

Johanne ble offer for fysisk terror etter langvarig psykisk terror fra et rasistisk familiemedlem. Vi må erkjenne at ord også kan utøve vold.

Vi må ta til motmæle mot dem som benytter ytringsfriheten som påskudd for mobbing, sjikane og hatprat mot minoriteter.

Ord gjør det uforsvarlige forsvarlig, og språket som benyttes av politikere, mediene og mannen i gaten, sementerer vårt bilde av virkeligheten.

Hvis vi aksepterer og lever i tråd med tanken om at innvandring er en belastning, eller at andre folkegrupper truer vår kultur og våre verdier, begynner vi å bygge våre samfunn og kollektive fortellinger rundt denne tanken.

Å utdefinere andre som mindreverdige på bakgrunn av at de har andre kulturelle eller religiøse røtter enn en selv, er ikke oppskriften på et godt fellesskap. Et godt fellesskap skapes når vi bygger vår kollektive identitet ved å slutte oss til verdier som sosioøkonomisk rettferdighet og universelle menneskerettigheter.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten 10.august 2021.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/g63E9A/den-hoeyreekstreme-ulveflokken