I islam finnes det, i likhet med andre religioner, bestemte regler for hva slags mat og drikke som er tillatt. For en muslim regnes dietten som en del av tilbedelsen, eller det som på arabisk kalles ibadaah. Ibadaah handler om å følge Guds forordninger. Å kunne disiplinere seg selv til å gjøre dette, innebærer å kontrollere hva slags mat og drikke man inntar.
Islam har rammer for hva som er tillatt å innta. I tillegg til tillatelser og forbud, baserer den islamske dietten seg på råd fra Profeten Muhammad (fvmh), konkrete føringer i Koranen og allmenngyldige muslimske prinsipper. Det er hovedsakelig i Koranen vi finner de konkrete reglene, mens Profetens liv formidler mye om moral og etikk knyttet til mat og drikke.
Begrepene halal og haram
Halal og haram er begreper innenfor den islamske terminologien som henholdsvis betyr «tillatt» og «forbudt». Begrepene benyttes ofte i matrelatert sammenheng, men omfatter alle tillatelser og forbud innenfor religionen. Det vil si at er noe tillatt vil det være halal for en muslim, og det som er forbudt er haram. Det er viktig at disse begrepene ikke blir ansett som et særbegrep for tillatelser og forbud innenfor mat og drikke.
Begrepene tayyib og dhabiha
To begreper folk kanskje ikke har like mye kjennskap til er tayyib og dhabiha, skjønt det er viktig for forståelsen av den islamske dietten.
Hør, dere mennesker. Spis av det som er lovlig og rent {Tayyib}på jorden. Følg ikke Satans fotspor! Han er deres åpenlyse fiende (Koranen: surah 2, vers 168).
Tayyib er et flertydig begrep, og har derfor flere oversettelser fra arabisk. “Godt” kan nyttes, men også andre synonymer slik som rent og sunt (Rahman 2017; Othman, Shaarani, Bahron og Nawi 2019. s. 42). Om mat betyr dette da at den er god, ren og sunn for kroppen og moralen, ergo sjelen (Nafis 2019, s.2; Kamali 2019). Med godt for moralen menes det at kosten ikke skal bestride god islamsk moral: Et eksempel er at maten man spiser skal ha vært anskaffet på en etisk forsvarlig måte (Rahman 2017). Det er naturlig å tenke at mat som er produsert på en miljøskadelig måte heller ikke er tayyib. Tilsvarende, hvis bøndene og fabrikkarbeiderne ikke får en rettferdig lønn for matvarene de produserer, er heller ikke maten tayyib (Al-Teinaz 2020). Slik man ser i verset over, er det en sterk oppfordring til å spise av det som er tayyib. Kravet om at mat skal være tayyib må oppfylles for at kostholdet skal klassifiseres som islamsk høvelig.
I islam er det ikke forbudt å spise dyr (Koranen, 40:79 og 22:36). For at dyrekjøtt fra de tillate dyreartene skal bli tillatt for konsumpsjon må imidlertid dyret ha gjennomgått en prosess. Dhabiha, rituell slakting, er et av stegene i denne prosessen. Dhabiha, eller «halal-slakting» som det ofte blir omtalt som, blir tidvis problematisert i Vesten. Enkelte hevder at dhabiha er dyremishandling, men tvert imot er formålet å beskytte dyret fra unødige påkjenninger. Dette kommer godt til uttrykk i følgende hadith: Profetens følgesvenn Shaddid b. Aus sa: “To ting jeg husker Allahs sendebud ﷺ har sagt: Når du dreper, drep på en god måte og når du slakter, slakt på en god måte. Og samtlige av dere burde spisse kniven sin, og la det slaktede dyret dø komfortabelt» (Sahih Muslim 1955a; Sunan Ibn Majah 3170).
Det er en grunn til at slakteren må være tilregnelig, at kniven skal spisses og at dyret skal være friskt når det slaktes under ritualet – nettopp at dyret skal ha det så bra som mulig når det slaktes (Rahman 2017; Fuseini, Wotton, Hadley og Knowles 2017, s. 302). Et annet element ved dhabiha er at det også skal være en manifestasjon av takknemlighet overfor Gud og Hans generøsitet overfor mennesker. En skal ikke ta slaktedyret for gitt, men i stedet anerkjenne at det er et liv som tas. Derfor forventes det at man skal nevne Guds navn ved slakting.
Spis av det Gud har gitt dere, som er tillat og godt. Vis takknemlighet for Guds godhet, om det er Han dere tjener (Koranen: surah 16, vers 114).
Mennesker har fått tillatelse til å ta livet til dyr ved Guds barmhjertighet. Ved å nevne Guds navn under slaktingen stadfester man at livet til dyret blir tatt med god intensjon og ydmykhet, i tillegg til at man viser takknemlighet. Derfor gjennomfører man dhabihah.
Unntak fra kostholdsreglene
Flere vers i Koranen som vedrører matforbud ender med det samme budskapet: Dersom det blir særs utfordrende å opprettholde den islamske dietten, for eksempel dersom alternativet er å sulte, vil det være tillatt å gjøre unntak fra reglene. Det understrekes i den sammenheng at Gud er forståelsesfull, tilgivende og nåderik. Muslimer skal ikke lide som følge av reglene knyttet til mat. Snarere skal disse være til gagn i muslimers liv.
«… Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond lyst, så er Gud tilgivende, nåderik» (Koranen: surah 5, vers 3).
Hvorfor følge den islamske dietten?
Det er flere årsaker til at muslimer følger islamske diettregler, hvor den viktigste er å ivareta et godt forhold til Gud ved å følge Han og Hans sendebuds påbud og anbefalinger. Muslimer bøyer seg for disse retningslinjene uten å nødvendigvis spørre seg hva som er Guds rasjonale med å nedfelle dem, fordi vi har tillitt til at Skaperen vet best hva som er best for oss. I forlengelsen av dette blir det å etterleve de føringer Gud gir for vår livsførsel, inkludert hva vi spiser og drikker, tilbedelse.
Tilbedelsen i islam omfatter det å utvise disiplin og takknemlighet. Å være takknemlig vil si at man oppfører seg på en måte som gjør at Gud ser at man verdsetter sine velsignelser. Det finnes flere måter å vise takknemlighet på, og i islam er noen av måtene disiplin, generøsitet og andre gode handlinger. Å være disiplinert handler om at en ikke bare gjør noe – eller unnlater å gjøre noe – fordi man må, men fordi det er det rette å gjøre. Det er derfor dietten også brukes som selvdisiplinering. Muslimer må kunne demonstrere evnen til å avstå fra fristelser.
Videre søker en gjennom den islamske dietten å opprettholde et sunt kosthold. Muslimer skal beskytte og ivareta kroppens behov så langt det lar seg gjøre. Det kan man se i konseptet tayyib. Som nevnt tidligere er det oppfordret til å spise det som er godt, sunt og trygt for både kroppen og sjelen. Det oppfordres for eksempel til å unngå overspising, ikke sløse og å ha moderasjon i kostholdet (Al-Jaber, 2006; Koranen: surah 7, vers 31; Jami’at Tirmidhi 2380).
En forutsetning for at dietten skal være tillatt er at den ikke skal forurenses med noe skadelig. Islam forbyr all unødvendig selvskading, også innenfor mat og drikke. Et eksempel er forbudet mot alkohol, som er begrunnet i at det har en skadelig effekt på mennesker både fysisk og psykisk. Ifølge Rusopplysningen (u.å.), er alkohol ansett som svært avhengighetsskapende, medvirkende til uønskede hendelser, og kategorisert med «svært høy giftighet» når det kommer til giftighet over tid. Forskning publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet avviser forestillingen om at et glass alkoholholdig vin om dagen er helsebringende, og fastslår at ingen nivåer av alkoholkonsum forbedrer helsen (Burton og Sheron 2018).
Kilder
Al-Jaber, K. (23. 6. 2006). Eating & Drinking in Moderation. IslamWeb: https://www.islamweb.net/womane/printarticle.php?id=39190&lang=E. Hentet: 6. 11. 2021.
Al-Teinaz, Y.R., Spear, S., & El-Rahim, I. H. A. A. (2020). What is Halal Food? I The Halal Food Handbook (s. 9-26). Wiley.
Burton, R. & Sheron, N. (23.8.2018). No level of alcohol consumption improves health. The Lancet: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)31571-X. Hentet 24.03.2022
Fuseini, A., Wotton, S. B., Hadley, P.J. Knowles, T. G. (2017). The compatibility of modern slaughter techniques with halal slaughter: a review of the aspects of ‘modern’ slaughter methods that divide scholarly opinion within the Muslim community, s. 302. Universities Federation for Animal Welfare: https://www.researchgate.net/profile/Awal-Fuseini-2/publication/318830583_The_compatibility_of_modern_slaughter_techniques_with_halal_slaughter_a_review_of_the_aspects_of_’modern’_slaughter_methods_that_divide_scholarly_opinion_within_the_Muslim_community/links/5b254b4f0f7e9b0e374cc183/The-compatibility-of-modern-slaughter-techniques-with-halal-slaughter-a-review-of-the-aspects-of-modern-slaughter-methods-that-divide-scholarly-opinion-within-the-Muslim-community.pdf. Hentet: 6. 11. 2021.
Jami’at Trmidhi. Bok 36, Hadith 77. Sunnah.com. https://sunnah.com/tirmidhi:2380 Hentet: 09.11.2022.
Kamali, M. H. (11. 1. 2019). Tayyib & Fitrah: Food and Salvation. International Institute of Advanced Islamic Studies (IAIS) Malaysia: https://iais.org.my/publications-sp-1447159098/dirasat-sp-1862130118/shariah-law-governance-halal/item/989-tayyib-fitrah-food-and-salvation. Hentet 6.11. 2021.
Nafis, M. C. 6. 2019. The concept of halal and thayyib and its implementation in Indonesia. Journal of Halal Product and Research: http://dx.doi.org/10.20473/jhpr.vol.2-issue.1.1-5. Hentet 6.11. 2021.
Othman, B. Sharaani, Sharifudin. Md. Bahron, A. Nawi, N. H. Md. (2019). The influence of halal practices on organizational performance among food industries (SMEs) in Malaysia, s. 42. Journal halal: https://www.halal.gov.my/v4/pdf/jurnal/4.%20THE%20INFLUENCE%20OF%20HALAL%20PRACTICES%20ON%20ORGANIZATIONAL%20PERFORMANCE%20AMONG%20FOOD%20INDUSTRIES.pdf. Hentet: 6. 11. 2021.
Rahman, S. A. (17. 2. 2017). Religion and Animal Welfare – An Islamic Perspective. National Center for Biotechnical Information: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5332932/#B3-animals-07-00011. Hentet: 6.11.2021.
Rusopplysningen. (u.å.). Alkohol. Rusopplysningen: https://rusopplysningen.no/alkohol. Hentet: 6.11.2021
Sahih Muslim 1995a. Bok 34, Hadith 84. Sunnah.com: https://sunnah.com/muslim:1955a. Hentet 6. 11. 2021.
Sunan Ibn Majah. Bok 27, Hadith 9. Sunnah.com: https://sunnah.com/ibnmajah:3170 . Hentet 6. 11. 2021.