Artikkelen forklarer de grunnleggende aspektene ved faste i islam og fordelene ved fasten, spirituelt, psykisk og fysisk.
Hva innebærer faste i islam?
Faste, kalt «Saum (صوم)» på arabisk, er en av elementene som underbygger kjernen i islam, også kjent som «de fem søylene av islam». Faste under måneden av Ramadan er forordnet for muslimer som er i stand til å gjennomføre det. Et særpreg ved den muslimske fasten er avståelsen fra mat og drikke fra morgengry til solnedgang, men den omfatter i grunnen bredere enn det. Ramadan er en hellig måned for muslimer ettersom betydelige hendelser innenfor religionen skjedde i denne måneden, slik som «Laylat-ul-Qadr», åpenbaringens natt. Måneden dedikeres til spirituell anstrengelse i flere former, deriblant fasten.
Dere som tror! Dere er pålagt å faste, slik det var pålagt før dere, slik at dere blir Gudsbevisste (Koranen: surah 2, vers 183).
Verset forklarer det overordnede formålet med fasten, men faste har omfattende visdom, hikmah, bak seg. Fasten kan knyttes til sentral visdom i islam under samlebegrepet Gudsbevissthet – takknemlighet, disiplin og individuell forbedring.
Hovedformålet med fasting er å gjennomgå spirituell anstrengelse, ved å beherske seg selv og sine lyster for å komme nærmere Gud. En betydelig del handler om avstå fra mat og drikke, men faste i islam innebærer også avståelse fra seksuelle lyster, uavhengig av om vedkommende er gift eller ei. Disse lystene er intense begjær hos mennesker og krevende å kontrollere. Derfor vil forsøk på å kontrollere dem, vise at man anstrenger seg for å etterleve Guds vilje, hvilket er grunnleggende i tilbedelsen av Gud, ibadaah.
Fortalt av Profetens følgesvenn Abu Huraira: «Profeten sa, om noen ikke gir opp dårlig tale og onde gjerninger, trenger ikke Allah at han forlater hans mat og drikke»
Hadithen over illustrerer at fasten skal bidra til at en oppnår taqwa – Gudsbevissthet. Gudsbevissthet manifesterer seg ikke bare gjennom fasten, men i andre handlinger slik som bønn, å gi almisse og avståelse fra ondt. Fasten er ikke utelukkende avståelse fra mat og drikke, men også avståelse fra ugjerninger. Fasten skal stimulere individets selvanstrengelse, og fungere som en supplerende handling i muslimers strev i å gjøre gode gjerninger, og derfra oppnå gudfryktighet ved å oppføre seg anstendig foran Gud og andre mennesker. Fasten er et ritual man gjennomgår for å styrke den spirituelle anstrengelsen og rettskaffenheten.
Sawm is how we relate to our ego. It teaches us to discipline our cravings and desirers and ensure they are in line with our values. It is an act of spiritual training that we are meant to extend outside of Ramadan into the entire year. The purification and refinement of character is rooted in this foundational practice of sawm (Dr. Zohair Abdul-Rahman fra Yaqeen institute).
Unntak
Faste er en anstrengelse som skal være til nytte for muslimer og deres utvikling, ikke en byrde. Muslimske rettslærde deler muslimers forhold til fasten inn i tre kategorier. Mentalt utviklingshemmede, kroniske syke og eldre er totalt fritatt fra faste. Den andre kategorien er fritatt mot at de mater et fattig menneske hver dag i Ramadan (fidya). Den siste kategorien er fritatt midlertidig under sykdommen, men er nødt til å ta igjen utestående dager umiddelbart etter friskmelding.
Fasten skal vare et bestemt antall dager, og hvis noen av dere blir syke eller er på reise, må det fastes samme antall dager senere. De som er i stand til å faste, (men ikke gjør det), kan gjøre opp for seg ved å gi mat til et menneske i nød for hver dag de ikke fastet. Hvis en frivillig gjør mer enn dette, er det bedre for vedkommende. Dog er det beste for dere å faste, om dere bare visste (Koranen: surah 2, vers 184).
I måneden ramadan ble Koranen sendt ned med klare tegn som en sann veiledning til folket. Bokens lære gir et tydelig kriterium for å kunne skille mellom rett og galt. De av dere som opplever denne måneden, skal faste. De som er syke eller på reise, må faste samme antall dager senere. Allah ønsker å gjøre det lett for dere, og ikke vanskelig, slik at dere kan gjennomføre det antall dager som er pålagt. Sett Allah høyt for veiledningen han har gitt dere, og vær takknemlige (Koranen: surah 2, vers 185).
I de samme versene der fasten blir foreskrevet, blir det også gjort rede for unntak. Lærde, med grunnlag i Koranen og hadither, har blitt enig om at situasjoner slik som lange reiser, sykdom, alder, og ekstreme utfordringer fritar en for faste. Et annet unntak som demonstrerer fastens hensikt om å være nyttig for mennesket istedenfor en byrde, er aksepten for forglemmelser: Fortalt av Profetens følgesvenn Abu Huraira: «Profeten sa at dersom noen spiser eller drikker etter å ha glemt seg, så kan han fullføre fasten, fordi det han spiste eller drakk var gitt fra Allah».
Altså er fasten noe som skal være humant og konstruktivt for muslimer, og ikke en uoverkommelig byrde.
Helsefordeler
I Koranen sier Allah: «… Dog det er best for dere å faste, om dere bare visste» (surah 2, vers 184).
Vitenskapen viser at faste, slik det praktiseres i islam, har helsefordeler. Den islamske fastemetoden ligner intermitterende faste. Forskning viser at det har gunstige effekter på helse, aldring og sykdom.
Kombinasjonen av å redusere inntaket av kalorier og stimulere til en metabolsk veksling mellom å spise til å faste, ser ut til å stimulere til en regenerativ prosess som bidrar til å redusere inflammasjon, reparere nervesystemer, bedre insulinfunksjonen og hindre kreftvekst. (…) Intermitterende faste er i studier vist å ha et bredt spekter av positive effekter på helserelaterte tilstander som fedme, diabetes, kardiovaskulær sykdom, kreft og nevrologiske tilstander (Johannessen 2020).
Dertil har ikke fasten utelukkende effekter på den fysiske helsen, men også den psykiske. En undersøkelse av individers psykologiske opplevelse av fasten viser at kroppen naturligvis reagerer på fornemmelsen av sult, men også får en økende fornemmelse av mestringsfølelse, stolthet og selvbeherskelse. I sum viser dette at fasten ikke bare har spirituelle fordeler, men også fordeler for den psykiske og fysiske helsen.
Kilder
Abdul-Rahman, Z. (30.04.2022). The Spiritual Psychology of Fasting. Yaqeen Institute: https://yaqeeninstitute.org/read/paper/the-spiritual-psychology-of-worship. Hentet: 27.04.2022
Johannessen, T. (06.07.2020). Effekter av intermitterende faste på helse, aldring og sykdom. NHI: https://nhi.no/for-helsepersonell/fra-vitenskapen/effekter-av-intermitterende-faste-pa-helse-aldring-og-sykdom/. Hentet: 27.04.2022
Sahih Al-Bukhari 1933
Watkins, E. & Serpell, L. (2016). The Psychological Effects of Short-Term Fasting in Healthy Women. DOI: https://doi.org/10.3389/fnut.2016.00027.