Storsamfunnets oppgjør med den antimuslimske rasismen som lå til grunn for terroren 22. juli 2011, har uteblitt. Statsministeren benyttet i stedet årets minnemarkering til å be landets muslimske minoritet ta avstand fra ekstreme holdninger.
Under sin tale 22. juli ba Jonas Gahr Støre «moderate muslimer ta oppgjør med hets, trusler og vold mot skeive». Vi undrer oss over at Støre bruker det som bør være en samlende dag, til å rette pekefingeren mot muslimer. Han burde tatt et oppgjør med det antimuslimske hatet som beviselig lå bak terroren 22. juli. Til sammenligning er ikke skytingen 25. juni ferdig etterforsket. Det er foreløpig for tidlig å fastslå noe sikkert om gjerningspersonens ideologiske overbevisninger og tilregnelighet.
Motivert av islam?
Vi minner om at det ikke er lenge siden det ble skapt et feilaktig inntrykk av at den psykotiske Bråthen var motivert av islam da han drepte fem mennesker i Kongsberg. Han er nå dømt til tvungen psykisk helsevern.
22. juli minnes vi at en selverklært kristen korsfarer gjennomførte et terrorangrep motivert av høyreekstremisme. Det er ikke noe obskurt hat eller diffust tankegods som forklarer Breiviks handlinger. Et kjapt blikk på terroristens manifest er tilstrekkelig til å fastslå at han var motivert av den islamofobe Eurabia-konspirasjonsteorien, og at hans mål er etnisk rensing. Det er derfor påfallende at ord som rasisme, hvit nasjonalisme og islamofobi glimrer med sitt fravær i mange av kronikkene og utspillene i forbindelse med årsdagen for 22. juli.
PST beskriver en forhøyet trussel fra høyreekstreme etter 2011. Ifølge befolkningsundersøkelser har høyreekstreme holdninger skremmende stor støtte i majoritetssamfunnet: Én av fire nordmenn vil ikke ha muslimer i vennekretsen eller nabolaget. Én av ti mener vold mot muslimer er akseptabelt. Halvparten av befolkningen mener muslimhets er selvforskyldt.
Nesten all hatkriminalitet basert på religion i Norge er rettet mot muslimer. Vi har endog gitt regjeringsmakt til politikere som advarer om snikislamisering og vil holde muslimer ute av riket. Samtidig er vi vitne til at islamofobi nå fører til storstilt forfølgelse av muslimer i India, Kina og Burma. Breivik lovpriser faktisk indiske hindunasjonalister i sitt manifest, foruten å rose serbiske kristen-nasjonalisters folkemord i Srebrenica mot bosniske muslimer.
Bommer
Det er forstemmende at statsministeren bruker årsdagen for rasistisk motivert terror til å kollektivt ansvarliggjøre muslimer for en kriminell persons ugjerninger 25. juni. Er han like tilbøyelig til å be moderate kristne ta et oppgjør med Breivik og hans likesinnedes kristenekstremisme?
Støre ser ut til å ha tapt av syne at psykiatrisk sykdom og voldshistorikk preger gjerningspersonen Matapours liv. Voldsholdningen- og handlingen springer med andre ord ikke ut av noe alminnelig miljø som muslimer flest er i befatning med i sitt hverdagsliv.
Sammenlignet med et politisk parti utgjør dessuten muslimer ikke en enhetlig sosial eller politisk gruppe med et omforent tankesett. Vi kan derfor ikke holdes kollektivt ansvarlig for enkeltmuslimers adferd. Like fullt har muslimske organisasjoner lagt betydelig innsats i å forhindre radikalisering blant unge muslimer.
I stedet for å anerkjenne dette, skaper Støres uttalelser et feilaktig inntrykk av at vi ikke fordømmer hets og vold mot skeive. Han ser fullstendig bort fra at muslimske organisasjoner har tatt tydelig avstand fra homohat.
Vi tar ansvar
Islamsk Råd Norge etablerer en kunnskapsdatabase på norsk. Her belyser vi blant annet islamske lærdes syn på homofili, hvilket forhåpentlig vil oppklare en del misforståelser blant både muslimer og ikke-muslimer. Av artiklene vil det tydelig fremkomme at hets og vold mot homofile er uakseptabelt i islam. Slik er vi med på å ta ansvar for å bekjempe eventuelt homohat i våre trossamfunn.
Statsministeren er i kraft av sin posisjon en viktig premissleverandør i det offentlige ordskiftet. Vi oppfordrer han til å bruke denne privilegerte posisjonen til å mane til fellesskap og samhold på tvers av tro.
Under fremtidige minnemarkeringer burde han minne folket om at ideologien bak 22. juli-terroren lever i beste velgående mange år etter den grufulle dagen – og plassere ansvaret der det hører hjemme.
Publisert i Aftenposten 25.juli 2022.