Bærekraft og naturvern er svært viktig i islam, og er knyttet til sentrale prinsipper som forvalterrollen (khalifa), måtehold (zohd), balanse og moderasjon (mizan) og rettferdighet (adl). Både Koranen og Profeten Muhammads liv og lære (sunnah) vektlegger viktigheten av bærekraft.
For å forstå viktigheten av bærekraft og naturvern i islam, kan man begynne med å reflektere over at Allah skapte Adam og Hawa (Eva) av jord, velsignet dem med intellekt og fri vilje samt ga dem en helt spesiell status og ansvar. Muslimer tror Allah hedret mennesket ved å sette oss på jorden som Guds stedfortredere og jordens forvaltere/beskyttere (khalifah). Allah sier i Koranen (surah 2, vers 30):
Og (kom i hu) da din Herre sa til englene: «Jeg er i ferd med å sette Min forvalter på jorden.» De sa ydmykt: «Vil Du sette en slik (som Din forvalter) på jorden, som vil anstifte ufred i den og utgyte blod, enda vi er engasjert i å forherlige Din hellighet med å lovsynge Din pris, og opphøyer Din hellighet (til enhver tid)?» Allah sa: «Jeg kjenner til alt det dere ikke kjenner til!
Gud har gitt oss makt og evne til å ta beslutninger på vegne av naturen og dyrene, og med dette følger også et enormt ansvari. Mennesket er blitt betrodd (amanah) av Allah å ta vare på denne planeten som vi har fått låne, og hver og en av oss kommer til å bli stilt til ansvar for hva vi gjorde for å ta vare på og forvalte de ressursene Gud har velsignet oss med. Med andre ord så tror muslimer at det å ta vare på planeten er et moralsk ansvar for hver og en av oss. Profeten Muhammad (fred være med han) sa:
«Verden er vakker og frodig, og sannelig ved Allah, opphøyet være Ham, har han gjort dere til forvaltere over den, slik at Han vil se hvordan dere oppfører dere» (Sahih Muslim, hadith 2742).
Skaperen og skaperverket
Muslimer tror at alt er skapt av Allah: mennesker, dyr, innsekter, mikro-organismer, planeten, solsystemet - hele universet. Allah oppfordrer oss flere steder i Koranen til å reflektere over skapelsen og hvordan alt i skapelsen har i seg tegn (ayat) som peker mot Skaperen. Det kan derfor sies at å ødelegge planeten også er en måte å bestride velsignelsen i disse tegnene (Abdul-Matin 2010, s. 6). Muslimer tror videre at alt i skaperverket, med unntak av mennesker som er gitt fri vilje, konstant tilber Allah. Alt i skaperverket har sin rolle, sine rettigheter og et forhold til Gud. Allah sier i Koranen (surah 2, vers 18):
Har du ikke sett at alt (hele skaperverket) kneler med ansiktet ned for Allah – alle som i himlene og alle som på jorden er, og solen og månen og stjernene og fjellene og trærne og dyrene og mange blant menneskene? (…)
Et naturlig resultat av å betrakte alle skapninger som Guds tilbedere er at en får en grunnleggende respekt for naturen, dyr, og hele kosmos på samme måte som vi har respekt for våre medmennesker. I Koranen (surah 6, vers 38) omtales faktisk alle dyr som samfunn (umma):
Det er ikke noe dyr på jorden, heller ikke noen fugl som flyr på sine to vinger, som ikke er i samfunn liksom dere selv. Vi har ikke forsømt noe i Boken. Deretter skal de samles sammen til sin Herre.
Prinsippet om umma eller moralske fellesskap/samfunn, står sterkt i islam og er ment å motvirke overdreven individualisme/egoisme. Deling og omfordeling av ressurser har en klar preferanse over individuell overflod og overforbruk i tradisjonelle muslimske samfunn. På et generelt grunnlag forbyr islam sløsing og grådighet (Kamla m.fl. 2006, s. 253).
Likevekt og moderasjon
Et sentralt prinsipp i islam er balanse/likevekt (mizan), muslimer tror at Gud skapte alt i sin skapelse i likevekt eller mizan. Denne Gudsskapte likevekten styrer den naturlige verden, og alle Guds skapninger lever i utgangspunktet i balanse og er sammenvevd i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Økosystemer er et eksempel på denne likevekten – og vi vet hvilke fatale følger det får når menneskers overtramp ødelegger disse i utgangspunktet perfekte systemene. Det finnes utallige vers i Koranen og hadith fra profeten Muhammad (fred være med han) som understreker viktigheten av å leve et balansert eller moderat liv. Profeten har blant annet sagt:
Å mennesker, frykt Allah og vær moderate i søken etter et levebrød, for ingen sjel vil dø før den har fått alt sitt tilmålte, selv om det kommer sakte. Så frykt Allah og vær moderate i å søke et levebrød: ta det som er lovlig og hold dere unna det som er forbudt (Sunan Ibn Majah, hadith 2144).
Vitenskapen levner ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte og et direkte resultat av mennesker, særlig i den industrialiserte delen av verden, sitt overforbruk. Overforbruk er det motsatte av å leve et balansert liv. Allah sier i Koranen (surah 30, vers 41):
Ufred har spredd seg på det tørre land og havet på grunn av det menneskenes hender har fortjent (begått synder), sånn at Han kan la dem smake på noen av de (onde) handlingene som de har begått, slik at de må gi seg.
Lærde har fra tidlig av tolket denne ufreden som tørke, overfiske og andre menneskeskapte økologiske katastrofer .
Et helt sentralt prinsipp i Islam er zohd eller å leve lett på jorden, uten å etterlate oss for store fotavtrykk. Al Jayyousi (2021) skriver: «Essensen av islam er å være i en tilstand av harmoni og fitra (naturlig tilstand) og å respektere mizan (balanse), miqdar (proporsjon) i universets systemer». Å opprettholde mizan handler fra et islamsk perspektiv også om rettferdighet (adl). Å forstyrre eller ødelegge likevekten gjennom overforbruk er et grovt overtramp og fører til urettferdighet. Det er ingen tvil om at det er nok mat til å fø hele verdens befolkning, men den ubalansen mennesker har skapt fører til at en del av verdens befolkning lever i ekstrem overflod mens andre deler av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Abdul-Matin (2010, s.32) skriver at hyperkapitalismen har gjort oss til det motsatte av ansvarlige forvaltere: «Et system basert på sløsing og overflod har endret oss fra å være beskyttere til å bli tyranner. Dette har resultert i undertrykkende systemer og institusjoner over hele verden som har underkastet seg og utnyttet mennesker».
Profetens vei
Profeten Muhammads (fred være med han) liv er blitt nøye dokumentert gjennom hadith-litteraturen og vi vet derfor veldig godt hvordan han levde. Han levde et liv preget av måtehold og balanse. Vi vet for eksempel at han vektla natur- og dyrevern. Profeten (fred være med han) implementerte konkrete tiltak for å fremme natur- og dyrevern og hindre uansvarlig utnyttelse og misbruk av naturressurser. Han innførte blant annet soner kjent som haram og hima der utnyttelsen av naturressurser var strengt regulert eller til og med forbudt. Haram-soner ble blant annet dratt opp rundt brønner og vannkilder for å beskytte grunnvann fra overpumping. Hima-soner ble brukt for å beskytte dyreliv og skog ved at hogst og beite var forbudt i gitte områder (Zafar 2021).
Vi vet i dag hvor viktige trær er for å absorbere og binde CO2 slik at de menneskeskapte utslippene ikke slipper ut i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. For over 1400 år siden vektla Profeten Muhammad (fred være med han) viktigheten av å plante trær og sa til sine følgere: «Det er ingen blant muslimene som planter et tre eller sår et frø, også kommer en fugl eller en person eller et dyr og spiser fra det uten at det er betraktet som en veldedig gave fra han» (Sahih Bukhari, hadith 2320).
Når det gjelder dyr finnes det mange eksempler fra hadith-litteraturen som viser hvordan Profeten (fred være med han) fremmet dyrevern og – velferd. Han forbød all form for dyremishandling og sa blant annet: «En kvinne entret (helvetes) ilden på grunn av en katt hun hadde bundet, og ikke gitt mat eller frihet til å spise fra jordens skadedyr eller planter» ( Sahih Bukhari, vol. 4, bok 54, hadith 535).
Det finnes også en rekke regler knyttet til halal-slakting som skal ivareta dyrevelferden. Profeten (fred være med) ba for eksempel sine følgere om å bruke en skarp kniv mot hovedpulsåren for at dyret skal dø umiddelbart. Han sa: «Sannelig Allah har befalt godhet for alt: så når du dreper, drep på en god måte og når du slakter, slakt på en god måte. Så hver og en av dere bør slipe sin kniv og la det slaktede dyret dø komfortabelt» (Sahih Muslim, hadith 2619).
Han manet også sine følgere til å ikke slipe slakteredskapet foran dyret, ettersom dette ville være som å drepe dyret to ganger (fordi dyret skremmes). Av samme grunn skal dyr etter reglene heller ikke slaktes foran andre dyr.
Profeten (fred være med han) levde et beskjedent liv og hadde et lavt forbruk på alle måter. Han spiste moderate porsjoner og anbefalte alle sine følgere å ikke overspise.
«Jeg hørte Allahs sendebud (fred være med han) si: «Et menneske fyller ingen verre beholder enn sin mage. Det er tilstrekkelig for et menneske å spise noen få munnfuller for å holde ryggraden rak. Men hvis han må fylle den, så la han fylle den med en tredjedel mat, en tredjedel vann og en tredjedel luft» » (Sunan Ibn Majah 3349, vol. 4, bok 29, hadith 3349).
Overforbruk er det motsatte av å følge profetens eksempel og stikk i strid med Allahs direkte ordre i Koranen (surah 7, vers 32):
Å, Adams barn! Ta på dere deres anstendige antrekk for enhver bønn, og spis og drikk, og ikke sløs, for sannelig, Han liker ikke sløsere.
Kilder
Abdul-Matin, Ibrahim (2010). Green Deen- What Islam Teaches About Protecting the Planet, San Francisco, USA: Berret-Koehler Publisers.
Al Jayyousi, Odeh. (2021). The Islamic Discourse on Climate Change. Ecomena.org. https://www.ecomena.org/islamic-discourse-climate-change/
Kamla et al. (2006), Islam, nature and accounting: Islamic principles and the notion of accounting for the environment, Accounting Forum 30.
Sahih hadith, engelsk oversettelse: www.sunnah.com
Zafar, Salman. (2021). Environmental Sustainability in Islam. Ecomena.org. https://www.ecomena.org/sustainability-islam/
Nyttige ressurser
FN om hvordan Islam kan bidra til en bærekraftig utvikling:
https://www.unep.org/news-and-stories/story/how-islam-can-represent-model-environmental-stewardship
The Lancet om hvordan islam bidrar til å bedre planetens helse:
https://www.thelancet.com/journals/lanplh/article/PIIS2542-5196(21)00134-0/fulltext
Muslimske lands erklæring om klimaendringer:
https://unfccc.int/news/islamic-declaration-on-climate-change
Kunnskapsdatabase om bærekraft i Midtøsten laget av noen av regionensviktigste eksperter på området:
Foredrag med professor Seyyid Hoseein Nasr (Columbia Universty) om islam og miljøet:
https://www.youtube.com/watch?v=lTHGZpu1rP4&list=PLfoNnUIQBvM3nQjzcDT0Fpmg7u2V4xPj_
Foredrag med Prince Charles om bærekraft i Islam: