Hvordan kan islam bidra til god psykisk helse?
Islam tilbyr mening med livet og følelsesmessig tilfredshet gjennom tilknytning til Gud. Vitenskapelig forskning viser at åndelighet og religiøsitet er forbundet med bedre mental helse, og kan benyttes som mestringsressurser ved forebygging og behandling av psykisk lidelse.
Islamsk åndelighet gir formål og mening til menneskelivet – to aspekter ved psykisk helse som er sentrale for en sunn følelsesmessig tilstand. Friheten og lettelsen som kommer fra å overgi seg til Allah gjennom tilbedelse har vist seg å påvirke hjernen: Gjennom daglig bønn (salah), bønn (du’a) og ihukommelse av Gud (dhikr) er vi utstyrt med konstante kilder til beskyttelse og terapeutisk lindring. Som et spesifikt bønneritual kan dhikr utføres ved å rette oppmerksomheten mot Gud gjennom en bønneformel. En mye resitert dhikr er å gjenta “Opphøyet være Gud” (subhanallah), “lovpriset være Gud” (allhamdulillah) og Gud er større (Allahu akbar)
Innenfor ideen om overgivelse til Allah er også forestillingen om guddommelig skjebne (qadar) – troen på at alt som skjer med oss er en del av Guds rettferdige, kloke og medfølende plan. Dette skifter vårt perspektiv: Istedet å å pine oss selv med spørsmål som: «Hvorfor meg?» eller «Hva gjorde jeg for å fortjene dette?», får vi mer myndiggjørende og selvstyrkende rammer som gir håp, en dypere følelse av Gudbevissthet og trøst.
Gir islam retningslinjer for hvordan man kan håndtere psykiske lidelser?
Ja. Ulike typer psykiske lidelser har blitt diskutert av muslimske lærde i århundrer. Moderne forskning anerkjenner at både åndelige og kliniske behandlinger kan være hjelpsomme for å takle psykiske helseplager.
Mange muslimske lærde har viet sitt liv til å utforske de åndelige og psykologiske dimensjonene av menneskelig velvære og utvikling. Studier viser at økte nivåer av åndelighet og religiøsitet i ungdomsårene korrelerer med bedre mental helse.
Det bør imidlertid presiseres at når vi diskuterer den fordelaktige rollen som åndelighet og psyko-åndelig terapi (som bønn) kan ha på mental helse og velvære, underkjenner vi ikke andre former for behandling. Muslimske lærde forsto dette århundrer før moderne psykiatri ble etablert: For eksempel skriver forskeren Ibn al-Qayyim fra det 14. århundre at «Den andre kategorien av hjertesykdommer er basert på følelsesmessige tilstander som angst, tristhet, depresjon og sinne. Disse typer plager kan behandles naturlig ved å behandle årsaken til tilstanden, eller med medisin …dette er fordi hjertet er skadet av det som skader kroppen og omvendt.”
Hvordan forstå tristhet og sorg i et islamsk perspektiv?
Islamske tekster validerer negative følelser, og gir retningslinjer for hvordan de kan håndteres på en sunn måte.
Et av de første skrittene islam tar er å reorientere vårt perspektiv: Koranen minner oss om ikke å bli altfor knyttet til denne verden og dens distraksjoner. Jakten på dyd vil føre til ultimat lykke i det hinsidige:
Rikdom og barn er kun jordelivets pynt, men det som (virkelig) er evigvarende, er rettskafne handlinger, som er bedre i din Herres øyne når det gjelder belønning og håp (Koranen 18:46).
Det er normalt å oppleve tristhet og sorg (selv intens sorg), for akkurat som Allah ga oss liv ga Han oss følelser. Disse følelsene kan faktisk være nyttige og et middel til å komme nærmere Gud hvis de håndteres på riktig måte.
Hvordan håndtere angst, depresjon og lav selvtillit?
Islamsk lære validerer negative følelser og tankesett, og fra islamske skrifter kan vi utlede praktiske tips for å overvinne dem. Koranen beskriver menneskets natur som disponert for angst og frykt:
Sannelig, mennesket ble skapt engstelig; når motgang rammer han, blir han forferdet; og når det gode skjer blir han smålig, unntatt dem som forretter bønn (Koranen 70:19-22).
Noen praktiske skritt fra den islamske tradisjonen for å håndtere negative følelser:
- Øv deg på husn al-dhanns sunnah (ha en god mening om andre). Gi andre (og deg selv!) unnskyldninger og prøv å forstå hvor dine tanker eller følelser kan komme fra. Forstå også at andres handlinger kanskje ikke er en refleksjon av deres følelser overfor deg, men en refleksjon av deres egne negative erfaringer.
- Husk profeten Muhammad (fred være med han) og vanskelighetene han utholdt, og sammenlign dem med dine.
- Minn deg selv på at det er store velsignelser og muligheter i vanskeligheter og lidelse, og at det er Guds løfte i Koranen (2:155) at vi vil bli prøvet av ting som kan gi oss angst, sorg og en følelse av tap: «Og Vi vil visselig teste dere med noe frykt og sult, og med noe tap av eiendom, liv og rikdom. Og gi det gledelige budskapet til dem som tålmodig holder ut» (Koranen 2:155).
- Til slutt, forsøk å huske at Allah alltid er med deg, selv om det føles som om hele verden er mot deg: «Og Allah tilhører alt det som i himlene og alt det som på jorden er, og Allah er tilstrekkelig som verge» (Koranen 4:132).
Blir muslimer straffet for å hate livet eller ønske å avslutte det?
Nei, selv de mest fromme mennesker opplever øyeblikk av dyp fortvilelse. Men vi læres også opp til ikke å ønske døden, men i stedet søke hjelp når vi strever.
Vi lærer fra Koranen at Maryam, Jesu mor, ba Gud om å fremskynde hennes død mens hun fødte. Dette er en kvinne som var blant de mest fromme og edle mennesker som noen gang har eksistert på jordens overflate. Selv noen av profetens (fvmh) følgesvenner opplevde slike tanker. Likevel, profeten befalte oss å ikke be om døden. Han sa: «Ingen av dere skal ønske døden på grunn av en ulykke som har rammet dere”. I stedet foreslo han at man kan si: «Å Allah, hold meg i live så lenge livet er bra for meg, og få meg til å dø hvis døden er bedre for meg.'»
Generelt bør vi anse livet som noe godt: Den troende læres ikke opp til å hate dette livet, men i stedet anerkjenne den dype velsignelsen og gaven et liv er – og å sette negative ting i perspektiv. Underveis på livets ferd: Ikke lid alene eller i stillhet! Det er ingen skam å søke hjelp. Hvis du søker hjelp til å mestre livet, er det en måte å ære livet Gud har gitt deg på. Det er en handling av tilbedelse, ikke et tegn på at du er en mindreverdig person.
Finnes det oppskrifter i Koranen på hvordan en kan mestre påkjenninger?
Ja, Koranen bruker historier en kan relatere seg til og tilbyr mestringsstrategier.
Koranen forteller historiene til individer som opplevde store psykiske påkjenninger, og veileder i hvordan vi kan overvinne negative følelser. Koranen lærer oss at selv de mest storslåtte mennesker, fra Guds profeter og sendebud til fromme menn og kvinner, har opplevd perioder med dyp emosjonell smerte eller sorg. Lærdommen er at slike følelser er en normal del av den menneskelige tilværelse. Akkurat som Allah ga oss liv, ga Han oss også følelser.
Blant handlinger som hjelper oss gjennom negativiteten er å søke trøst i løftet om evig og kontant lykke i paradiset. Videre bør en streve etter å huske Gud ofte, engasjere seg i dhikr og å vende seg til Gud med klagemål i bønn og påkallelse. I tillegg kan det å oppsøke støtte fra grupper eller pålitelige personer som har tilsvarende erfaringer (for eksempel sorg- og sorgstøttegrupper), gi nødvendig validering og katarsis.
Hva er tazkiyah?
Tazkiyah er prosessen med å arbeide for å rense hjertet og sjelen. Muslimer bruker en rekke begreper for å beskrive den viktige prosessen med å rense eller raffinere hjertet og sjelen. Disse begrepene inkluderer ofte, men er ikke begrenset til, rensing (tazkiyah), rensing av sjelen (tazkiyyat al-nafs), åndelig fortreffelighet (ihsan) og sufisme (tasawwuf). Alle disse begrepene peker på islams vektlegging av å streve for å oppnå en raffinert og renset indre tilstand i harmoni med Allahs bud.
Denne bestrebelsen er utledet fra Koranen, inkludert: «Han har lyktes som renser sin sjel, og han har sviktet som korrumperer den» (91: 9-10).
Trinnene mot renselse inkluderer praksisen med å utøve mindfullnes (muraqabah), be om syndsforlatelse (tawba), utføre gode gjerninger og streve for å perfeksjonere og forskjønne ens karakter (akhlaq). Blant tazkiyahs mål er å dyrke dyder – som ærbødig frykt for og bevissthet om Gud (taqwa), oppriktighet, sannferdighet og ærlighet, generøsitet, overbærenhet, tilgivelse, tålmodighet og sømmelighet – og å fjerne laster som likegyldighet, uærlighet, gjerrighet, misunnelse, skamløshet og uanstendighet.
Tilbyr Koranen og sunnah veiledning i hvordan man kan håndtere traumer?
Duha-tilnærmingen er et eksempel på hvordan vår religiøse tradisjon gir veiledning i å håndtere traumer og emosjonell smerte.
Denne tilnærmingen er basert på suraen (kapitlet) i Koranen kjent som ad-Duha (daggry). Suraen ble åpenbart i en spesielt vanskelig periode i profeten Muhammads liv, preget av dyp tristhet og angst. Lærdommer fra suraen kan bistå oss i å håndtere lidelse og traumer. Hvert av trinnene i Duha-tilnærmingen speiler strukturen i selve kapitlet:
- Det første trinnet i Duha-tilnærmingen er å etablere en følelse av tilknytning og forbindelse til Allah. Å oppleve vanskeligheter eller traumer er ikke nødvendigvis et tegn på at Gud misliker deg, da selv de mest elskede av Gud blant mennesker – som profeten Muhammad – opplevde alvorlige vansker.
- Det andre trinnet er å skifte perspektiv og minne oss selv på at uansett hva vi opplever nå, vil det passere, akkurat som denne verden selv en dag vil passere. Løftene om belønning og permanent tilfredshet i det hinsidige, oppveier denne verdens kortvarige vansker.
- Suraen gir deretter et eksempel på det som ligner en teknikk i kognitiv terapi: Kognitiv omstrukturering av hvordan vi ser på og fortolker vår nåværende situasjon. Denne suraen gjør det ved å avlede profeten Muhammads oppmerksomhet vekk fra hans nåværende motgang, og i stedet minne ham om velsignelsene Allah har skjenket ham og omsorgen Allah har for ham.
- Det neste trinnet er å iverksette tiltak for å utvikle mer hjelpsomme atferdsmønstre og således tankesett.
- Til slutt oppmuntrer denne tilnærmingen til takknemlighet. Gjennom konsekvent å identifisere det som er verdt å være takknemlig for, forbedrer vi vår psykiske tilstand
Hvordan beskriver Koranen lykke?
Lykke gjennom islams linse er av to slag: Lykke i denne verden og lykke i det hinsidige. Koranen nedvurderer ikke livet i denne verden. Gud sier:
Det er han som skapte alt som er på denne jorden for deg (Koranen 53:25).
Spis av det din Herre har gitt deg og gi ham takk (Koranen 34:15).
Forsøm ikke din rettmessige andel i denne verden (Koranen 28:77),
De troende oppmuntres med andre ord til å nyte denne verdens goder, samtidig som en arbeider mot de høyere godene i det neste. Lykke avhenger av vår holdning til denne verden og hvordan vi lever i den. Hvis vi er oppslukt i den materielle verden og tar den som et mål i seg selv, vil vi glemme det endelige formålet med vår skapelse.
Ifølge den fremstående islamske tenkeren al-Ghazali er “hjertets særegne glede i kunnskapen om Gud, Den Høyeste, fordi hjertet er skapt av guddommelig kunnskap”.
Hvordan kan vi håndtere belastende hendelser?
Når vi står overfor vansker i dette livet, skal vi huske: «Ingen tretthet, ei heller sykdom, angst, tristhet, smerte eller nød rammer en muslim, om det så er et tornestikk, bortsett fra at Gud renser noen av hans synder for det.»
Islam lærer oss ikke å se livet som et sted hvor bare gode ting skjer med gode mennesker, og hvor dårlige ting bare skjer med dårlige mennesker. Faktisk lærer profeten Muhammad oss at det ofte er helt motsatt: «Når Allah elsker noen, prøver han dem.»
Vi bør også minne oss selv om Allahs oppmuntrende ord:
Allah belaster ingen sjel mer enn det den makter (2:286).
Sannelig, sammen med enhver vanskelighet kommer det letthet (94:5).
Kan bønnen betraktes som en form for meditasjon?
Muslimer oppfordres til å engasjere seg i praksis som kan beskrives som meditativ. Dette inkluderer bønn så vel som tafakkur (bevisst kontemplasjon), dhikr, stillhet og muraqaba (mindfulness). Med hensyn til bønn, uttalte profeten Muhammad at av alle ting som er elsket av ham i livet, har bønnen en spesiell plass, for det er i den han finner genuin ro. Når Profeten (fvmh) følte seg overveldet eller urolig, søkte han instinktivt og rutinemessig tilflukt hos Gud gjennom bønn. Ved en spesiell anledning ba profeten sin ledsager, Bilal, om å kalle folket til bønn med ordene «Gi oss trøst ved det, Bilal…»
Tidlige muslimske bidrag til psykologien
De første psykiatriske sykehus kan faktisk spores tilbake til Bagdad i det 7. eller 8. århundre! Når folk tenker på fortidens psykiatriske institusjoner, tenker de ofte på fengselslignende celler og nedverdigende behandling. Det var ikke tilfelle i disse tidlige muslimske institusjonene. Bli med Dr. Rania Awaad når hun beskriver de første psykiatriske sykehusene i verden. Her ble det tilbudt musikkterapi, aromaterapi, Koran-resitasjon, helsebringende mat og samtaleterapi som ledd i et holistisk behandlingsforløp: https://yaqeeninstitute.org/rania-awaad/how-muslims-developed-the-first-psychiatric-hospitals-in-the-world-holistic-healing-series
Abu Zayd al-Balkhi utmerker seg som en av de tidligste bidragsyterne til psykologi som fagfelt, både innenfor diagnostisering og behandling. Han levde på 800-tallet og var den første som anga at psykisk sykdom både kan ha psykologiske og fysiske årsaker, og var en pioner innen utvikling av eksponeringsterapi og kognitiv atferdsterapi som behandling for tvangslidelser.
Kilde
https://yaqeeninstitute.org/what-islam-says-about/islam-and-mental-health-and-wellness