Innenifraperspektiv på islam

Studier av islam i Vesten har vært dominert av utenifraperspektivet. Det vil si at de som har forsket på og formidlet kunnskap om islam i Vesten ofte har vært ikke-muslimer. Dette står i kontrast til forskning på kristendom og jødedom, som i all hovedsak har vært utført av kristne og jødiske teologer. Utenifraperspektivet har særlig preget studiet av de islamske kildene Koranen og hadith. Islamforskere med utenifrablikk har ikke tilnærmet seg Koranen som en Guddommelig åpenbaring, men snarere som et historisk dokument utformet av mennesker. Tilsvarende anses ikke hadithene som profeten Muhammads virkelige utsagn og atferd, men i stedet et uttrykk for den sosiale og politiske utvikling i den muslimske verden i århundrene etter hans død. Selv om det finnes tallrike utenifra-fremstillinger av islam som ikke er orientalistiske, mener vi innenifraperspektivet i større grad bør være representert i norsk diskurs om islam. Det vil i praksis si at muslimer gis større definisjonsmakt over hvem de er og hva de tror på. Denne kunnskapsportalen er ment å være et bidrag til dette.

Hva er islam?

Hva er islam? Selve ordet betyr ”underkastelse” eller ”overgivelse”. En muslim defineres derfor som en person som underkaster seg Guds vilje. Siden roten i ordet er s-l-m, som betyr fred, er det en vanlig oppfatning at islam innebefatter både underkastelse og fred; Ved å overgi seg til Allah (Gud) får mennesket fred.

Fra et normativt muslimsk perspektiv er islam Guds religion som har eksistert i alle tider. I samsvar med en slik normativ religionsdefinisjon er alle  mennesker som historisk har overgitt seg til troen på Gud, for muslimer å regne. I henhold til en deskriptiv religionsdefinisjon er islam en religiøs retning stiftet av den arabiske profeten Muhammad. Denne kunnskapsdatabasen rommer begge definisjonene, men tar i hovedsak utgangspunkt i sistnevnte.  På grunnlag av allment aksepterte tekster, vil ulike aspekter ved islamsk tro, lov, historie, ritual og etikk presenteres.

I islam finnes det ulike retninger og lovskoler. De to hovedretningene er shia og sunni, men også innenfor disse har  lærde ulike oppfatninger om hvordan de religiøse skriftene skal forstås. På toppen av dette har hver enkelt muslim sin egen tolkning av virkeligheten, på basis av egne erfaringer, kulturell tilhørighet, utdannelse og samfunnsposisjon. Islam kommer derfor til uttrykk ulikt i ulike deler av verden og blant ulike mennesker. Der noen regner demokrati og sosial rettferdighet som høyt prioriterte islamske verdier, vil andre sette familiebånd, sømmelig bekledning eller rituell tilbedelse i høysetet. Mangfoldet blant muslimer viser at det eksisterer en fleksibilitet i det islamske budskapet.  Det betyr ikke at det er fritt frem å definere islam slik en vil: Ijma (konsensus) – dvs. det islamske fellesskapets enighet i spørsmål som angår lære og praksis – er et sentralt prinsipp. Variasjonen muslimer imellom utfordrer imidlertid essensialistiske forestillinger om et én-til-én forhold mellom islam og muslimer.

Kunnskap som medisin mot fordommer

Muslimer er det fremste målet for hatkriminalitet og kulturrasisme i Norge i dag. Det fremkommer både av politiets hatkriminalitetsrapporter og en stor undersøkelse utført av HL-senteret. Samtidig viser forskning at minoritetspersoner med muslimske navn er de mest diskriminerte i det norske arbeidslivet, og velferdsforskningsinstituttet NOVA rapporterer at muslimhat og hets preger hverdagen til 200 000 nordmenn med muslimsk tro. 67 av 90 unge som  ble spurt i studien hadde opplevd hets, diskriminering eller sosial ekskludering fordi de er muslimer. Muslimske minoritetspersoner rammes ofte av en dobbel form for fremmedfiendtlighet: Islamofobi og innvandrermotstand.

En viktig årsak til at islam som religion har vært problemdefinert i Vesten, er at muslimers ugjerninger gjerne årsaksforklares med islam – selv om sosiopolitiske eller psykologiske forhold har langt større forklaringskraft enn teologi. Muslimers religionsforståelse kan selvfølgelig påvirke deres handlingsvalg, politiske syn og retorikk, men det er ikke muslimer som trosgruppe alene om. F.eks.er det uomtvistet at Breivik og Manshaus kristne tro har påvirket deres ideologi, og at det russiske krigsmaskineriet henter legitimitet fra den russiske kirken. Likevel gis de og terroren de står for ikke en religiøs merkelapp. På tilsvarende vis ansvarliggjøres ikke jødedommen, buddhismen, hinduismen, buddhismen og ateismen for overgrep begått av israelske, indiske, burmesiske eller kinesiske aktører. Tilbøyeligheten til å brennmerke islam som en unikt voldelig og undertrykkende trosretning, har bidratt til galopperende islamofobi verden over.

Kunnskap er et viktig botemiddel mot hat og fordommer. Fordommer mot islam henger tett sammen med fordommer mot muslimer, fordi muslimer er utøvere av og representanter for religionen. Det er ikke mulig å få bukt med anti-muslimsk rasisme uten å utfordre narrativet om at islam er en ødeleggende og regressiv kraft. Tror man f.eks. at islam forherliger vold og kvinnefiendtlighet, er veien kort til å slutte at muslimer er voldelige og kvinneundertrykkende mennesker som selv er skyld i muslimhets – slik halvparten av de spurte i en norsk meningsmåling gjør. Innbiller man seg at sharia er håndavkutting, er det ikke merkelig at man reagerer negativt når muslimer sier de er for sharia. Dette er bakgrunnen for at kunnskapsdatabasen vil bestå av flere artikler som imøtegår feilaktige oppfatninger om det islamske synet på vold, kvinner og sharia.

En annen utbredt fordom mot muslimer, er den orientalistiske forestillingen om muslimer som statiske, despotiske og preget av manglende rasjonalitet. Derfor vil muslimers bidrag til vitenskap, økonomi og filosofi også belyses. For å kontre skremselspropaganda om «islamisering» og «snikislamisering»,  vil også flere av artiklene belyse hvordan islamske verdier faktisk kan yte et positivt bidrag til samfunnsutviklingen i vestlige land.

Det må understrekes at målet med kunnskapsdatabasen ikke er å underkjenne at det finnes enkeltmuslimer som misbruker religionen til å fremme uholdbare holdninger. Vi håper at artiklene kan heve kunnskapsnivået om islam også innad i trossamfunnet. Motivet er heller ikke å ensrette muslimers tilnærming til islam, men å vise at islam, universelle menneskerettigheter og norskhet er forenlige størrelser.  Fredelig og respektfull sameksistens på tvers av tro er ikke bare mulig, det skjer allerede svært mange steder i verden – inkludert i Norge.

Oversettelse av engelsk faglitteratur

Der eksisterer mye etterrettelig og godt gjennomarbeidet faglitteratur om islam på engelsk. Svært lite eksisterer på norsk, og IRN får en jevn  strøm av henvendelser om islam fra et ikke-muslimsk publikum. Gjennom kunnskapsdatabasen ønsker IRN å tilgjengeliggjøre og systematisere kunnskap om islam og muslimer som i dag bare er tilgjengelig på engelsk eller andre språk. Mange av artiklene i kunnskapsbanken er oversatte tekster fra  amerikanske Yaqeen institutt sine nettsider. Disse er skrevet av muslimske lærde med utdannelse fra vestlige utdanningsinstitusjoner, eller islamske lærde som har studert de islamske vitenskapene på tradisjonelt vis.