21.04.21 har Sørlandets største avis, Fædrelandsvennen, publisert et leserinnlegg med tittelen «Muslimene – manglende arbeid og integrasjonen». Innlegget er så spekulativt og holder så lav kvalitet at man undrer seg over om det er mangel på innsendte bidrag som gjør at avisen velger å trykke slikt.
I et demokrati spiller mediene en avgjørende rolle med hensyn til informasjons- og kunnskapsformidling. Uten opplyst meningsdannelse forfaller demokratiet. Derfor har avisene et redaksjonelt ansvar for at det de setter på trykk holder en viss etisk og faglig standard. Tar de ikke dette ansvaret på alvor, kan de ende opp som medløpere for hatefulle krefter. Definisjonen av hatretorikk er ytringer som rammer en gruppes verdighet, anseelse og status ved å fremme negative følelser basert på kjennetegn som religion og etnisitet. I dette tilfellet har Fædrelandsvennen gjort seg skyldig i å publisere islamofob hatretorikk, og det bør de holde seg for gode til.
Artikkelens budskap er at muslimer i kraft av sin tro har valgt å isolere seg fra samfunnet. Med bred pensel påstås det at vi føder barn vi ikke er i stand til å ta hånd om, og muslimske kvinner som er hjemmeværende blir karakterisert som en byrde for velferdsstaten. I tillegg anklages vi for å motsette oss formell utdannelse og lønnet arbeid, og de av oss som har lav inntekt har oss selv å takke: Det skyldes at vi gifter oss tidlig og islam angivelig ikke verdsetter høyere utdanning. Artikkelforfatter Jan Kristensen avslutter med å ta til orde for (menneskerettighetsstridig) trosbasert diskriminering: Muslimer – i motsetning til folk med en annen trosbakgrunn – er ikke velkomne til Vesten. Hvis slike fordummende virkelighetsbeskrivelser og holdninger ofte får plass i sørlandske medier, er det enkelt å forstå hvordan partiet Demokratene har blitt Kristiansands tredje største.
Budskapet i innlegget Fædrelandsvennen har valgt å trykke, hviler på flere feilaktige premisser og sviktende metodikk. For det første forklarer den sosioøkonomiske vansker med islam som religion. Det anskueliggjøres ikke hvorfor religion er en relevant forklaringsvariabel – og hvorfor helseproblematikk, diskriminering eller mangel på arbeidsplasser ikke er det. Forskning viser for eksempel at muslimer har tre ganger mindre sjanse for å bli innkalt til jobbintervju enn andre med samme kvalifikasjoner. 20 prosent av innvandrernes yrkesaktive etterkommere har blitt diskriminert på arbeidsplassen. Når det gjelder innvandrerkvinner spesifikt, viser noen studier at de er i yrker hvor de er mer utsatt for skader. Mangelen på nettverk kan gjøre det vanskeligere å komme seg tilbake i arbeid etter sykdom.
For det andre gaper leserinnlegget for bredt når den behandler muslimske innvandrere som en ensartet gruppe. Realiteten er selvfølgelig at en somalisk krigsflyktning og en middelklasse-iraner har svært ulik bakgrunn. I tillegg er det forskjell på etterkommere av innvandrere og foreldregenerasjonen. Førstnevnte har faktisk høyere utdanning enn jevnaldrende med majoritetsbakgrunn. Stikk i strid med det bildet Jan Kristensen tegner, har dessuten kvinnelige etterkommere av innvandrere fra Pakistan, Marokko og Tyrkia større deltakelse i høyere utdanning enn de mannlige, og er tilnærmet på linje med dem i yrkesaktivitet.
For det tredje tar artikkelforfatteren for gitt at høytlønnet arbeid gjennom høy utdanning er et kriterium for integrasjon: Som om det å gjøre ulønnet omsorgsarbeid ikke har velferdsmessig verdi, og som om lavtlønnsyrker ikke kan være vel så samfunnsnyttige som høytlønte yrker.
Det er avslutningsvis fristende å spørre Fædrelandsvennen om de ville publisert et like stigmatiserende leserinnlegg om en annen religiøs gruppe? Hva hvis artikkelen formidlet et essensialistisk syn på jødedommen som bakstreversk, og en deterministisk forestilling om at jøder tenker og handler i pakt med dette synet på hva jødedommen er? Svaret er egentlig gitt. Få temaer blir tillatt behandlet med så lavt saklighets- og kunnskapsnivå i offentlig diskurs som den som handler om islam og muslimer.
Publisert i Fædrelandsvennen 27.april 2021.