Yousef Barto Al-Nahi angriper i VG 26. juni IRN med tom skyts i et polemisk innlegg som faller på sin egen urimelighet.
Bartho Al-Nahi angriper IRN for et budskap vi fremførte under et intervju med TV 2 25. juni. Budskapet var at muslimer og islam ikke må mistenkeliggjøres på bakgrunn av en enkeltpersons ugjerninger, og at vi er bekymret for at voldshandlingen mot utestedene i Oslo vil føre til økte antipatier mot muslimer. Al-Nahi kaller IRNs fokus selvsentrert tøv, og at vi i stedet burde ta et oppgjør mot homofobi blant muslimer.
Det er forunderlig at VG har trykket kronikken til Al- Nahi uten først å referere til den relevante TV 2-artikkelen han kritiserer. Hadde VG og VGs lesere sett denne, hadde de nemlig innsett at Al-Nahis kritikk faller på sin egen urimelighet. Saken i TV 2 er nemlig ikke noe IRN har tatt initiativ til eller lagt premissene og rammene for. Tvert imot har TV 2 laget saken på bakgrunn av konkrete spørsmål de har stilt oss. Spørsmålene dreide seg om hvordan vi reagerte på at gjerningsmannen knyttes til islam, hva islamistisk terror er og om muslimhat som følge av angrepet.
Det Al-Nahi derfor ender opp med å gjøre, er å bruke spalteplass i VG på å kritisere IRN for å ha besvart en konkret mediehenvendelse med konkrete spørsmål. Det er tøvete bruk av spalteplass, og debatten burde i utgangspunktet ha kunne blitt lagt død allerede der. Beskyldningene – og insinuasjonene – i Al-Nahi sin kritikk er imidlertid såpass sterke at vi anser det nødvendig å svare ut kritikken.
Al-Nahi skriver at han er glad det «ikke lenger forventes en kollektiv fordømmelse av terror fra muslimer – slik det var for ti år siden. Der man følte at man ble sett på som skyldig, til man tydelig nok markerte sin avsky og fordømmelse på Facebook». Likevel er det akkurat det Al-Nahi presterer å gjøre gjennom resten av innlegget sitt. Han krever blant at IRN skal ta klar avstand fra homohat og ta avstand fra at homofile blir «banket opp, hetset og nå i ytterste konsekvens utsatt for et feigt terrorangrep».
Til tross for IRNs klare fordømmelse av angrepet i kjølvannet av angrepet legger Al-Nahi altså et premiss om at det ikke er selvsagt at IRN ikke tilkjennegir seg med, og som alle andre nordmenn i dette landet, tar fullstendig avstand fra de nevnte ugjerningene.
Er det altså slik at norske muslimer i kjølvannet av angrepet skal betraktes som homohatere inntil det motsatte er bevist? Dette er forkastelig, og slike antydninger skulle vi som et samfunn gjerne ha vært forut i en tung tid som denne. Det siste vi trenger er at det sås splittelse mellom ulike grupper i det norske samfunnet, som er akkurat det terrorister ønsker. La oss ikke bli nyttige idioter for andres formål.
Likevel, siden det selvsagte åpenbart ikke er selvsagt for Al-Nahi, og for å ikke etterlate noe rom for tvil, og for å forhåpentligvis legge det usaklige sidesporet i debatten død: IRN tar sterkt avstand fra alle former for homohat, og står sammen med resten av befolkningen i sorgen. Islam tillater ikke å ta livet av uskyldige mennesker – om de så er homofile eller heterofile. Gjerningspersonens handling har ingen rot i islam og er fullstendig i strid med islamsk lære. Ingen norske muslimer slutter opp om slike handlinger.
Angrepet er dessuten dypt bekymringsfullt all den tid vi vet at skeive er en av minoritetene i Norge som er mest utsatt for diskriminering og fordommer. Dette angrepet vil dessverre skape en økt frykt i det homofile samfunnet. Muslimer vet hvordan det er å leve med frykt på grunn sin identitet. Vi har derfor sterk empati med det skeive samfunnet i denne vanskelige stunden. Homofile skal, i likhet med alle andre, føle seg trygge i Norge.
Al-Nahi kritiserer IRN for å bare to dager etter angrepet bruke stemmen sin til å peke på at muslimer kan bli utsatt for hets og diskriminering i kjølvannet av angrepet. Dette synes han er «selvmedlidende umusikalsk vås». Selv hvis IRNs uttalelser, slik påpekt i innledningen, ikke hadde vært en besvarelse av konkrete spørsmål fra mediene, hadde de vært alt annet enn det. Vi minner Al-Nahi om at det er mulig å ha både to, tre og enda flere tanker i hodet samtidig. Stråmannsargumentasjon er ikke så elegant.
Det er en kjensgjerning at den muslimske minoriteten i Vesten har et vedvarende problem i tilknytning til terrorangrep på vestlig jord. På den ene siden er muslimer selv ofre for terrorangrep fra høyreekstreme – noe vi så altfor godt vet fra erfaringene i Norge. På den andre siden blir muslimer utsatt for stigmatisering, fordommer og hatkriminalitet i kjølvannet av terrorangrep utført av såkalte muslimer. Sistnevnte er et alvorlig fenomen, som får muslimer til å føle seg fremmedgjort, utilpass og ikke minst utrygge i samfunnet de lever i. Dette går utover psyken til vestlige muslimer, særlig unge norske muslimske barn. IRN er en paraplyorganisasjon for norske muslimer, og det er vår jobb å anmode om at det er viktig å ikke utsette muslimer for hets og diskriminering i en tid som dette, og ansvarliggjøre dem for terroristenes handlinger. Dette må det være lov til å påpeke uten å bli kalt «selvmedlidende» og bli beskyldt for offermentalitet.
Det betyr ikke at vi ikke samtidig konfronterer hatske holdninger til homofile og stå sammen med ofrene i kjølvannet av terrorangrepet. I forlengelsen av dette må det være mulig å kritisere myndighetenes og medienes begrepsbruk i tilknytning til terrorangrepet uten å bli beskyldt for å ikke stå sammen med det skeive samfunnet. Begrepsbruk har en påvirkning på stigmaet muslimer opplever i kjølvannet av terrorangrep utført av såkalte muslimer.
Etter at gjerningspersonens identitet ble kjent, har dessverre islam raskt blitt knyttet til forbrytelsen. PST kalte lørdag formiddag hendelsen «islamistisk terror» og Frankrikes president Macron fastslo på Twitter at gjerningspersonen Matapour er en «islamistisk terrorist».
Vi er i likhet med ekstremisme-forsker Lars Gule forundret over at man så raskt trekker slutninger om gjerningspersonens religiøsitet og politiske overbevisninger; særlig når Oslo-politiet senest lørdag kveld fastslo at de ikke kan si om det faktisk foreligger politisk motivert vold eller hatkriminalitet.
Lars Gule kaller PSTs håndtering «flau», mens den siktedes forsvarer Elden advarer mot spekulasjoner omkring motiv. Det er ikke er lenge siden det ble skapt et feilaktig inntrykk av at den psykotiske Bråthen var motivert av islam da han drepte fem mennesker i Kongsberg. Han er nå dømt til tvungent psykisk helsevern. Her er vår pressemelding om Kongsberg-drapene.
Det meldes om at Matapour har hatt kontakter i et ekstremt miljø som kan ha radikalisert ham. Det er ingen tvil om at det er problematisk når sårbare individer oppsøker kriminelle eller hatefulle miljøer for å finne tilhørighet og fellesskap. Matapours eksponering for et slikt miljø kan ha medvirket til at han utviklet homohat. Svaret på homohat kan imidlertid ikke være andre typer hat, noe både statsminister Støre, AUF-lederen og den homofile muslimen Thee Yezen har påpekt.
Alle som nå forsøker å så splittelse i det norske samfunnet bør kategorisk avvises. I stedet må vi forebygge at mentalt labile mennesker med en trøblete livshistorie og dårlige holdninger, oppsøker menneskerettsfiendtlige og voldssympatiske miljøer. Vi må forene krefter for å tilby sårbare mennesker arenaer hvor de kan finne mening og fellesskap, og ikke minst ruste opp psykiske helsetjenester, sosionomtilbud og andre hjelpeinstanser.
I tider som dette er det uhyre viktig at vi som et samfunn står sammen. Terroristers formål er alltid å nøre opp under hat i samfunnet og så splittelse mellom ulike grupperinger. Vi kan ikke la gjerningspersonen lykkes med dette ved å sette ulike minoriteter opp mot hverandre, og la oss heller legge et usunt sidespor i debatten til side. Uansett hva man måtte mene om Pride og ekteskapelig samliv, står vi alle sammen i sorgen i dag. Vi er alle brødre og søstre i egenskap av å være mennesker, og ett menneskets smerte er vår alles smerte.
Som paraplyorganisasjon for muslimer ber vi derfor til Gud om at de skadede og pårørende i dette angrepet skal komme seg styrket gjennom denne tunge tiden, og angrepet ikke skal skape frykt i samfunnet vårt og vi ber om at noe sånt aldri skal skje igjen.
Sammen skal vi komme oss gjennom dette
Publisert i VG 27.juni 2022.
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/V9EGj4/toevete-kritikk-mot-islamsk-raad-norge