1. Innledning

Islamsk Råd Norge (IRN) er en landsdekkende paraply- og interesseorganisasjon for norsk-muslimer med 85 medlemmer, inkludert moskeer, muslimske studentforeninger, veldedige foreninger og andre interesseorganisasjoner. Medlemsorganisasjonene er spredd over hele landet og har samlet over 75 000 muslimer som medlemmer. Vårt formål er å bidra til at muslimer kan leve i samsvar med islamsk lære innenfor rammene av det norske samfunnet og utvikle en tydelig norsk-muslimsk identitet.

Islamsk Råd Norge (IRN) takker for anledningen til å gi uttalelse til ekspertutvalgets rapport om fremtidig finansieringsordning for Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn. Rapporten representerer etter IRNs vurdering et grundig arbeid som belyser både de historiske forutsetningene, de rettslige rammene, de samfunnsmessige funksjonene og de økonomiske konsekvensene av ulike finansieringsmodeller.

IRN representerer majoriteten av norsk-muslimske trossamfunn. For disse utgjør offentlige tilskudd en avgjørende forutsetning for å kunne ivareta nødvendige religiøse og samfunnsmessige oppgaver. Muslimske trossamfunn har i Norge verken historisk opparbeidet kapitalgrunnlag, eiendomsmasser, kulturminnefinansiering eller utenlandske finansieringskilder som kan kompensere for bortfall av offentlige tilskudd. En fremtidig finansieringsordning må derfor ta høyde for at trosfriheten i praksis kan undergraves av økonomisk underfinansiering.

IRN anerkjenner rapportens ambisjon om å bidra til forutsigbarhet, rettferdighet og likebehandling, og ønsker i dette høringssvaret å utdype hvordan disse hensynene kan realiseres for et livssynsåpent Norge.

2.0 Oppsummering av Islamsk Råd Norges hovedsyn:

Islamsk Råd Norge (IRN) vurderer ekspertutvalgets rapport som et viktig og nødvendig grunnlag for videre utvikling av finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn i Norge. IRN mener det er behov for en ordning som i større grad bygger på objektive, livssynsnøytrale og forståelige kriterier, og som reflekterer det mangfoldige tros- og livssynsbildet i dagens samfunn.

IRN legger til grunn at offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn ikke kun er et spørsmål om økonomisk støtte til religiøs virksomhet, men også et virkemiddel for å sikre reell trosfrihet, sosial inkludering og bærekraftige sivilsamfunnsaktører over hele landet. En fremtidig modell må derfor ivareta både prinsippet om likebehandling og behovet for forutsigbarhet, særlig for samfunn som ikke har historisk opparbeidede økonomiske strukturer.

IRN mener at en modell basert på fast statlig sats per registrert medlem (Alternativ C), blant de foreslåtte modellene, er den løsningen som best ivaretar hensynet til likebehandling, forutsigbarhet og demokratisk legitimitet. IRN støtter og deler her synspunktene som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og flere andre tros- og livssynssamfunn har uttrykt til fordel for alternativ C, og vurderer dette som den mest treffsikre og bærekraftige modellen for sektoren samlet sett. Samtidig frarådes løsninger som medfører langtidsfrysing av tilskudd eller som i praksis kan føre til redusert finansiering uten etablering av et selvstendig og positivt beregningsgrunnlag.

IRN understreker behovet for en finansieringsordning som styrker samarbeid og stabilitet på tvers av tros- og livssynsfeltet, og som gir like muligheter for både etablerte og nyere samfunn til å utøve sin virksomhet i tråd med grunnlovens intensjoner.

3.0 Hvorfor finansiering av tros- og livssynssamfunn er viktig for Norge:

Diskusjonen om finansiering reduseres ofte til et spørsmål om økonomisk støtte til religiøse aktiviteter. IRN mener det er nødvendig å forstå finansieringen i et bredere samfunnsperspektiv. For muslimske trossamfunn i Norge utgjør moskeen en del av sivilsamfunnets grunnstruktur. Den fungerer som møteplass, identitetsarena og integreringsplattform, og fyller roller som i mange sammenhenger er komplementære til offentlige tjenester.

Moskeer bidrar blant annet med:

• Ungdomsarbeid og fritidsaktiviteter
• Forebygging Islamofobi og diskriminering
• Familieveiledning og psykososial støtte
• Arbeid mot isolasjon og utenforskap
• Frivillighetsmobilisering
• Mobilisering av demokratisk deltakelse
• Samarbeid med offentlige myndigheter i kriser og beredskap
• Arbeid mot polarisering og ekstremisme
• Dialogarbeid og holdningsskapende arbeid

Når trossamfunn svekkes, svekkes ikke bare trosutøvelsen, men også denne delen av samfunnets fellesskaps- og forebyggingskapasitet. I et slikt perspektiv er finansiering ikke et særtiltak, men en velferdspolitikk og demokratisk virkemiddel.

4.0 Historiske og samfunnsmessige dimensjoner av moskeer

Finansieringen bør også ses i lys av at enkelte trossamfunn og bygg over tid får historisk og nasjonal betydning. Dette har i Norge tradisjonelt vært knyttet til kirker, synagoger eller forsamlingshus, men det bildet er i ferd med å endre seg.

Et viktig eksempel er Al-Noor Islamic Centre i Bærum, som 10. august 2019 ble utsatt for et terrorangrep. Angrepet traff ikke bare en lokal moske, men satte dype spor i den norske offentligheten. Al-Noor vil stå igjen som et symbol på både sårbarheten til minoriteter og styrken i samfunnets reaksjon mot hat og ekstremisme.

Dette illustrerer at moskeer ikke utelukkende er religiøse bygg, men også kan få betydning:

• Historisk
• Kulturelt
• Demokratisk
• Sosialt
• Minnemessig

På samme måte som enkelte kristne og jødiske bygg i Norge i dag har kulturminnestatus, er det sannsynlig at enkelte moskeer vil få dette i fremtiden. En finansieringsmodell må derfor være robust også for fremtidens kulturminneforvaltning, slik at minoriteters historiske bygg ikke systematisk havner utenfor.

5.0 Grunnloven og likebehandling

Ekspertutvalget tydeliggjør at staten etter Grunnloven § 16 skal understøtte både Den norske kirke som folkekirke og øvrige tros- og livssynssamfunn. IRN deler vurderingen av at dette ikke er en symbolsk plikt, men en plikt som må ha substans.

Likebehandling betyr ikke identisk behandling, men rettferdig behandling etter objektive kriterier. I et Norge hvor tros- og livssynsmangfoldet øker, er en modell som er forankret i historiske særordninger ikke fremtidsrettet.

6.0 Reelle økonomiske forskjeller mellom tros- og livssynssamfunn

IRN mener det er nødvendig å synliggjøre at muslimske menigheter i Norge opererer under helt andre økonomiske forutsetninger enn mange historisk etablerte trosinstitusjoner. De fleste moskeer er etablert de siste tiårene og har derfor ikke hatt generasjoner på å bygge opp kapital, fond eller eiendomsporteføljer som kan gi stabile leieinntekter eller økonomiske buffere. Mange menigheter leier lokaler i næringsbygg eller industrilokaler fremfor å eie egne bygg, noe som gjør dem mer sårbare for husleieøkninger og markedssvingninger.

Muslimske menigheter heller ikke ansvar for – eller finansiering gjennom – gravplassforvaltning eller tilknyttede kommunale ordninger som gir langsiktig økonomisk stabilitet. De har heller ikke historisk etablerte stiftelser eller kulturminneordninger som kan bidra til vedlikehold av bygg og drift over tid. Selv om det ofte eksisterer en oppfatning i offentligheten om at moskeer mottar omfattende utenlandsk støtte, er realiteten at norske moskeer i hovedsak finansieres gjennom medlemskontingent, frivillige bidrag og dugnadsarbeid. Det finnes ikke systematiske eller forutsigbare utenlandske finansieringslinjer som kan erstatte offentlig støtte.

I tillegg består medlemsmassen i mange muslimske menigheter av unge familier og førstegenerasjons etableringer i arbeidslivet. Dette innebærer at økonomisk bæreevne per medlem ofte er lavere enn i mer etablerte trossamfunn med eldre og kapitalsterke medlemsgrupper. Samtidig er behovet for sosiale og inkluderende tiltak større, fordi moskeene ofte fungerer som arenaer for ungdomsarbeid, familieveiledning og forebyggende arbeid i lokalsamfunn hvor offentlige tjenester alene ikke når tilstrekkelig ut.

Disse forholdene gjør at finansieringsordningen ikke bare handler om prinsipiell likebehandling, men om å sikre at like rettigheter faktisk kan utøves i praksis. Uten en stabil og forutsigbar offentlig finansiering vil mange moskeer og muslimske menigheter få redusert evne til å ivareta både religiøse og samfunnsmessige funksjoner som i dag bidrar positivt til lokalsamfunn over hele landet.

7.0 Vurdering av ekspertutvalgets tre reformretninger

a)   Alternativ A

Alternativ A tar utgangspunkt i at enkelte kostnader knyttet til Den norske kirkes særskilte folkekirkeoppdrag og kulturhistoriske funksjoner ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til øvrige tros- og livssynssamfunn. Dette er etter IRNs syn prinsipielt forståelig. Folkekirkeoppgaver og kulturminneforvaltning er oppgaver som ikke alle tros- og livssynssamfunn utfører, og det er derfor rimelig at slike kostnader ikke direkte normerer finansiering til minoritetssamfunn.

Utfordringen oppstår imidlertid i gjennomføringen. Dersom man trekker ut denne kostnadsmassen uten samtidig å etablere et eget positivt og livssynsnøytralt beregningsgrunnlag for øvrige samfunn, vil effekten ikke være en justering av modellen, men et faktisk reduksjonsregime. Resultatet kan bli at minoritetssamfunn – som allerede opererer med små økonomiske marginer og ikke har alternative kapital- eller finansieringskilder – blir svekket. I et slikt scenario kan trosfriheten svekkes i praksis, selv om intensjonen har vært å rydde opp i strukturen.

IRN mener derfor at Alternativ A kun kan vurderes dersom den ledsages av en robust mekanisme for å sikre finansieringsnivået til øvrige samfunn. Uten en slik løsning anbefaler IRN ikke modellen.

b)   Alternativ B

Alternativ B innebærer at finansieringsnivået fastsettes for en lengre flerårsperiode, uten å ta hensyn til medlemstall og demografiske endringer i perioden. Dette kan fremstå som en administrativt enkel løsning for staten, men gir betydelige utfordringer for tros- og livssynssamfunn i vekst.

For muslimske trossamfunn i Norge er demografien i stadig utvikling. Medlemsvekst følger livsløp, familieetablering og integrering. Å fryse tilskudd over tid innebærer derfor i realiteten at vekstsamfunn ikke får finansiering for sine faktiske medlemmer, mens samfunn med stagnasjon eller nedgang opprettholder sin finansiering. En slik asymmetri undergraver prinsippet om likebehandling og bryter koblingen mellom individets frie valg om å være medlem og samfunnets vilje til å finansiere tros- og livssynsfrihet.

Videre vil Alternativ B kunne ramme minoriteter uforholdsmessig hardt, ettersom majoriteten har historiske strukturer og kapitalgrunnlag som privat og offentlig eiendom, kulturminneforvaltning og stiftelseskapital som kan absorbere svingninger. Dette har ikke minoritetssamfunn. I et demokratisk perspektiv er det også problematisk å innføre en modell hvor et ungt medlem ikke utløser finansiering, selv om medlemskapet innebærer et tydelig uttrykk for trosfrihet og deltakelse.

IRN vurderer derfor Alternativ B som lite egnet og fraråder denne løsningen.

c)   Alternativ C

En modell basert på fast statlig sats per medlem er etter IRNs vurdering den mest rettferdige og fremtidsrettede løsningen. Den bygger på et enkelt, demokratisk og transparent prinsipp: staten understøtter tros- og livssynssamfunn på bakgrunn av individuelle medlemsvalg. Dette gir finansieringen en klar forankring i trosfriheten slik den utøves i praksis.

Alternativ C er livssynsnøytral og tar ikke stilling til teologi, tradisjon, trosinnhold eller samfunnstype. Den favoriserer heller ikke institusjoner med historisk kapitalgrunnlag eller eiendomsmasser, men gir like vilkår for både etablerte og nye samfunn. Dette gjør modellen særlig egnet for et Norge i endring, hvor tros- og livssynslandskapet er mer mangfoldig enn tidligere.

Alternativ C har også betydelige legitimitetsfordeler. Den kan enkelt forklares for befolkningen, den er transparent for myndighetene, og den bidrar til å redusere mistenksomhet i offentligheten – et poeng som i økende grad har betydning i et polariserende medielandskap. For IRNs medlemsorganisasjoner vil modellen gi nødvendig forutsigbarhet, profesjonalisering og bærekraft, uten at det skapes konkurranse mellom tros- og livssynsaktører.

IRN vil derfor anbefale at denne modellen legges til grunn i det videre arbeidet.

8.0 Samlet konklusjon for modellvurderingen

På bakgrunn av de foregående vurderingene mener Islamsk Råd Norge at alternativ C fremstår som den løsningen som best ivaretar hensynet til likebehandling, forutsigbarhet og demokratisk legitimitet i finansieringen av tros- og livssynssamfunn. Alternativ A kan ha enkelte prinsipielle kvaliteter, men vurderes ikke som tilstrekkelig egnet dersom det ikke samtidig etableres et selvstendig og positivt beregningsgrunnlag for øvrige tros- og livssynssamfunn. Alternativ B anses etter IRNs vurdering som lite hensiktsmessig, da modellen i for liten grad reflekterer medlemsutvikling og kan føre til uforholdsmessige utslag for samfunn i vekst.

IRN anbefaler derfor at det videre arbeidet primært tar utgangspunkt i alternativ C, samtidig som det sikres løsninger som ivaretar stabilitet og likebehandling på tvers av tros- og livssynsfeltet.

9.0 Statlig og kommunalt ansvar

IRN mener det er modne grunner for å utrede statlig samling av finansieringsansvaret for å redusere geografisk variasjon og styrke likebehandlingen. Kommunenes rolle i dialog og beredskap bør samtidig bestå.

10. Anbefalinger fra Islamsk Råd Norge

Islamsk Råd Norge anbefaler at departementet videreutvikler finansieringsordningen i retning av en fast statlig sats per registrert medlem, slik at finansieringen forankres i objektive og livssynsnøytrale kriterier. Samtidig bør det etableres et tydelig skille mellom finansiering av Den norske kirkes særskilte folkekirkeoppgaver og finansiering av ordinær tros- og livssynsutøvelse, slik at likebehandlingsprinsippet ivaretas i praksis.

IRN mener videre at ordningen bør indeksreguleres årlig i tråd med konsumprisindeksen for å sikre realverdi og økonomisk forutsigbarhet over tid. Det bør også legges til rette for gode og smidige overgangsordninger som hindrer brå bortfall av midler og gir tros- og livssynssamfunn tilstrekkelig tid til å tilpasse seg eventuelle endringer.

Finansieringsmodellen bør utformes slik at den er tilgjengelig også for samfunn med begrenset administrativ kapasitet, slik at ikke organisatoriske ressurser i seg selv blir avgjørende for muligheten til å motta støtte. IRN anbefaler samtidig at spørsmålet om en samlet statlig finansieringsmodell utredes nærmere, med sikte på å redusere geografiske forskjeller og styrke likebehandlingen på tvers av kommuner. Det er videre viktig at en fremtidig ordning sikrer stabil basisfinansiering og ikke i hovedsak erstattes av konkurranse- eller prosjektbaserte tilskuddsordninger.

Avslutning

Ekspertutvalgets rapport gir etter IRNs vurdering et solid kunnskapsgrunnlag for en reform som kan stå seg over tid. En fremtidig finansieringsmodell bør ikke utformes med utgangspunkt i tidligere strukturer alene, men ta høyde for det mangfoldige og dynamiske tros- og livssynsbildet som preger Norge i dag og i årene fremover. Ordningen må være bærekraftig både for majoritet og minoriteter, for historisk etablerte samfunn og for nyere fellesskap. Islamsk Råd Norge stiller seg til disposisjon for videre dialog og bidrag i det videre arbeidet.