Innledning

Islamsk Råd Norge (IRN) er en nasjonal muslimsk paraply- og interesseorganisasjon med 88 medlemsorganisasjoner over hele landet. Medlemsmassen består av moskeer, muslimske studentforeninger, veldedige organisasjoner og andre muslimske interesseorganisasjoner. Våre medlemsorganisasjoner representerer et bredt mangfold av muslimer i Norge og fungerer som viktige møteplasser, fellesskapsarenaer og brobyggere mellom familier, sivilsamfunn og offentlige institusjoner.

Innspillet bygger på erfaringer og tilbakemeldinger fra medlemsorganisasjoner, foreldre, ungdommer og frivillige over hele landet.

Våre anbefalinger er forankret både i praktisk erfaring fra lokalsamfunn over hele landet og i dialog med familier, barn og unge. Gjennom medlemsorganisasjonene arbeider vi med blant annet foreldrestøtte, ungdomsarbeid, leksehjelp, mentorordninger, kriminalitetsforebyggende tiltak og brobygging mellom familier, sivilsamfunn og offentlige myndigheter. Dette gir verdifull innsikt i hvilke utfordringer familier møter, og hvilke tiltak som bidrar til økt deltakelse, inkludering og tillit.

Overordnede vurderinger

IRN støtter regjeringens prioritering av utfordringer knyttet til lav arbeidsmarkedsdeltakelse, levekårsutfordringer, segregering og kulturelle barrierer for deltakelse.

Samtidig mener vi at foreldrerollen må få en mer sentral plass i integreringspolitikken. Foreldrenes mulighet til å støtte barnas utdanning, samfunnsdeltakelse og tilhørighet har stor betydning for framtidig arbeidsmarkedsdeltakelse, levekår og integrering. Foreldrestøtte er derfor ikke et sideområde i integreringspolitikken, men et grunnleggende virkemiddel for å lykkes på tvers av regjeringens prioriterte utfordringer.

Vår erfaring er at utfordringene ofte ikke handler om manglende engasjement hos foreldre med innvandrerbakgrunn. Tvert imot ønsker de aller fleste foreldre å bidra aktivt til barnas utvikling og deltakelse i samfunnet. Utfordringene handler i større grad om tilgang til informasjon, språk, nettverk, veiledning og tillit til systemene som skal støtte familiene.

Integrering er et gjensidig samfunnsprosjekt

IRN mener integrering må forstås som et gjensidig samfunnsprosjekt. Det handler ikke bare om at familier med innvandrerbakgrunn skal finne sin plass i samfunnet, men også om at samfunnets institusjoner og fellesskapsarenaer må være tilgjengelige, inkluderende og åpne for mangfoldet som preger dagens Norge.

Barn og unge lykkes best når familiene opplever tilhørighet, tillit og reelle muligheter til deltakelse. Integreringspolitikken må derfor både styrke familienes forutsetninger for deltakelse og bidra til at samfunnets arenaer oppleves som tilgjengelige og inkluderende for alle.

Foreldrerollen som nøkkel til integrering

Foreldre er barnas viktigste ressurs. Når foreldre har kunnskap om det norske samfunnet, opplever tillit til offentlige institusjoner og får verktøy til å følge opp barna sine, øker sannsynligheten for gode skoleprestasjoner, deltakelse i fritidsaktiviteter, sosial tilhørighet og senere tilknytning til arbeidslivet.

Manglende deltakelse blant barn og unge kan sjelden forstås isolert fra foreldrenes mulighet til å navigere i samfunnet. En integreringsstrategi som ønsker å styrke deltakelse og redusere utenforskap, må derfor investere i foreldrene.

Foreldres deltakelse i arbeidslivet og barnas framtidige tilknytning til arbeidsmarkedet henger tett sammen. Foreldre som behersker norsk, forstår samfunnets institusjoner og deltar aktivt i lokalsamfunnet, har bedre forutsetninger for å støtte barnas utdanningsløp og yrkesvalg. Integreringspolitikken bør derfor se foreldrestøtte, utdanning og arbeidslivsdeltakelse i sammenheng.

Samtidig ser vi at mange foreldre med innvandrerbakgrunn har høye ambisjoner på vegne av sine barn og ser utdanning som den viktigste veien til deltakelse og sosial mobilitet. Integreringsstrategien bør bygge videre på denne ressursen og bidra til at familienes engasjement omsettes til konkrete muligheter for barn og unge.

Utfordringer

Manglende kjennskap til systemer og tjenester

Mange foreldre opplever utfordringer knyttet til manglende kunnskap om det norske skolesystemet, fritidstilbud, helsevesen, arbeidsliv og offentlige tjenester. Dette kan gjøre det vanskelig å følge opp barnas skolegang og delta aktivt i samarbeidet mellom hjem og skole.

Språkbarrierer

Språk er fortsatt en betydelig barriere for mange familier. Manglende norskkunnskaper kan begrense foreldres mulighet til å forstå informasjon, delta på møter, følge opp barnas aktiviteter og kommunisere med offentlige instanser.

Levekårsutfordringer og økonomiske barrierer

For enkelte familier begrenser økonomien muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, idrett, kulturliv og andre sosiale arenaer. Kostnader knyttet til medlemskap, utstyr og transport kan bidra til utenforskap blant barn og unge.

Utenforskap og manglende tilhørighet

Enkelte barn og unge opplever diskriminering, utenforskap eller manglende representasjon. Dette kan svekke følelsen av tilhørighet og påvirke deltakelsen i skole, fritidsliv og samfunnsliv.

IRN erfarer også at enkelte sosiale arenaer kan oppleves som lite inkluderende for ungdom med ulik kulturell eller religiøs bakgrunn. Integrering handler derfor ikke bare om minoriteters tilpasning, men også om hvor tilgjengelige og inkluderende fellesskapsarenaene er for alle.

Digitalt utenforskap

Digital kompetanse er blitt en forutsetning for deltakelse i skole, arbeidsliv og samfunnsliv. Flere foreldre opplever utfordringer med å følge opp digitale plattformer brukt av skoler, fritidsaktiviteter og offentlige tjenester. Dette kan føre til at viktig informasjon ikke når fram og at foreldre får svakere muligheter til å følge opp barna sine.

Tillit og deltakelse

En gjennomgående utfordring er at enkelte familier mangler tillit til offentlige institusjoner eller opplever at informasjon og tjenester ikke er tilstrekkelig tilgjengelige. Tillit bygges gjennom dialog, langsiktig samarbeid og møteplasser der familier opplever å bli sett, hørt og inkludert.

Kompetanse om mangfold i hjelpeapparatet

Foreldrestøtte og integrering handler ikke bare om hvilke ressurser og forutsetninger familiene har. Det handler også om hvor godt offentlige tjenester er rustet til å møte et mangfoldig samfunn.

IRN erfarer at mange ansatte i skoler, helse- og velferdstjenester og øvrige deler av hjelpeapparatet gjør en viktig innsats for barn og familier. Samtidig opplever enkelte familier at utfordringer og behov i for stor grad forstås gjennom et majoritetsperspektiv, uten tilstrekkelig kunnskap om kulturelle, religiøse og sosiale erfaringer som kan påvirke familiens situasjon.

Økt kompetanse om kulturelt og religiøst mangfold kan bidra til bedre kommunikasjon, sterkere tillit og mer treffsikre tjenester. Dette er særlig viktig i møte med familier som har begrenset kjennskap til det norske systemet eller som av ulike årsaker har lav tillit til offentlige institusjoner.

Integreringsstrategien bør derfor også omfatte tiltak som styrker mangfoldskompetansen i offentlige tjenester og hjelpeapparatet, slik at familier møtes med større forståelse, bedre dialog og mer tilpasset oppfølging.

Anbefalinger til regjeringen

1. Gjør foreldrestøtte til et sentralt satsingsområde

Det bør utvikles flere lavterskeltilbud som gir foreldre informasjon og veiledning om:

• Skolesystemet
• Foreldrerollen i Norge
• Fritidsaktiviteter
• Digital kompetanse
• Psykisk helse
• Offentlige tjenester og støtteordninger

Informasjonen må være tilgjengelig på flere språk og formidles gjennom kanaler som familiene faktisk bruker.

2. Prioriter tidlig innsats

Erfaring viser at utfordringer knyttet til deltakelse og utenforskap ofte oppstår tidlig. Strategien bør derfor prioritere tidlig innsats overfor småbarnsfamilier og nyankomne familier, slik at foreldre får nødvendig kunnskap og støtte før utfordringene vokser seg større.

3. Styrk samarbeidet mellom hjem, skole og lokalsamfunn

Det er behov for sterkere samarbeid mellom foreldre, skoler, kommuner, frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Gode relasjoner mellom disse aktørene bidrar til økt tillit, bedre informasjonsflyt og sterkere deltakelse.

4. Reduser økonomiske barrierer for deltakelse

Ingen barn bør stå utenfor fritidsaktiviteter på grunn av familiens økonomi. Myndighetene bør styrke ordninger som reduserer kostnader knyttet til medlemskap, utstyr og transport.

5. Invester i møteplasser, mentorordninger og rollemodeller

Trygge møteplasser og positive rollemodeller bidrar til mestring, tilhørighet og samfunnsdeltakelse. Særlig ungdom trenger arenaer der de kan bygge nettverk, identitet og framtidstro.

6. Styrk arbeidet mot diskriminering og utenforskap

Diskriminering, rasisme og ekskluderende holdninger kan være barrierer for deltakelse. Arbeidet med å skape inkluderende fellesskap må derfor være en integrert del av integreringspolitikken.

7. Styrk mangfoldskompetansen i offentlige tjenester

Offentlige tjenester må ha tilstrekkelig kompetanse om kulturelt og religiøst mangfold for å kunne møte familier på en god måte. Økt mangfoldskompetanse i skoler, helse- og velferdstjenester og øvrige deler av hjelpeapparatet vil bidra til bedre kommunikasjon, økt tillit og mer treffsikre tjenester.

Tros- og livssynssamfunnenes rolle

Tros- og livssynssamfunn er blant de mest tilgjengelige og tillitsbaserte institusjonene i mange lokalsamfunn. De når familier som offentlige myndigheter ofte har begrenset kontakt med, og representerer derfor en betydelig ressurs i arbeidet med integrering, foreldrestøtte og samfunnsdeltakelse.

Gjennom våre medlemsorganisasjoner ser vi at leksehjelp, mentorordninger, ungdomsarbeid, foreldrekurs og kriminalitetsforebyggende tiltak gir gode resultater når frivilligheten og offentlige aktører samarbeider.

Integreringsstrategien bør derfor i større grad anerkjenne og involvere tros- og livssynssamfunn som samarbeidspartnere i arbeidet med foreldrestøtte, inkludering og samfunnsdeltakelse.

Hvordan kan IRN bidra?

IRN og våre medlemsorganisasjoner ønsker å bidra gjennom:

• Foreldrekurs og informasjonsmøter.
• Leksehjelp og mentorordninger.
• Ungdomsarbeid og forebyggende tiltak.
• Brobygging mellom familier og offentlige tjenester.
• Samarbeid med skoler, kommuner og frivillige aktører.
• Rekruttering og støtte til unge rollemodeller.
• Trygge møteplasser som fremmer deltakelse, tilhørighet og aktivt medborgerskap.

Flere av våre medlemsorganisasjoner har over tid utviklet og gjennomført tiltak innen leksehjelp, mentorarbeid, foreldrestøtte, ungdomsaktiviteter og kriminalitetsforebygging. Erfaringene viser at langsiktig samarbeid mellom familier, sivilsamfunn og offentlige aktører bidrar til økt deltakelse, sterkere tilhørighet og bedre muligheter for barn og unge. Disse erfaringene bør i større grad brukes som grunnlag for utviklingen av framtidige integreringstiltak.

Avslutning

IRN mener at integrering lykkes best når foreldre får kunnskap, trygghet og mulighet til å delta aktivt i barnas oppvekst og utvikling. Foreldrene må derfor betraktes som en sentral ressurs og samarbeidspartner i integreringsarbeidet.

Utfordringen handler ikke først og fremst om manglende engasjement hos familier med innvandrerbakgrunn, men om å sikre at foreldre får tilgang til informasjon, nettverk, støtte og arenaer som gjør deltakelse mulig.

En integreringsstrategi som styrker foreldrene, vil samtidig styrke barns muligheter, samfunnsdeltakelse, framtidige arbeidsmarkedstilknytning og fellesskapet i Norge.

IRN ser fram til å bidra videre i arbeidet med den nye integreringsstrategien og deler gjerne erfaringer og perspektiver fra våre medlemsorganisasjoner i den videre prosessen.