Mennesker opplever sykdom, smerte, uro og ulike utfordringer gjennom livet. Islam lærer at den troende skal vende seg til Allah i alle situasjoner, både gjennom bønn og ved å ta i bruk de tillatte midlene som finnes for behandling og omsorg.
En av disse formene for åndelig støtte er ruqyah sharʿiyyah, som innebærer å søke Allahs hjelp gjennom Koranen og autentiske bønner fra Profeten Muhammad ﷺ. Samtidig er det viktig å forstå hva ruqyah er, hva den ikke er, og hvordan man kan beskytte seg mot misbruk, overtro og utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner.
Hva er ruqyah?
Ruqyah er resitasjon av Koranen og bønn for å søke Allahs beskyttelse, hjelp og helbredelse. Den bygger på troen på at Allah alene gir helbredelse, mens Koranen og bønn er blant de midlene Han har gitt menneskene.
Allah sier:
وَنُنَزِّلُ مِنَ الْقُرْآنِ مَا هُوَ شِفَاءٌ وَرَحْمَةٌ لِّلْمُؤْمِنِينَ
«Og Vi sender ned fra Koranen det som er en helbredelse og en barmhjertighet for de troende» (Surat al-Isra 17:82)
Allah sier også:
قُلْ هُوَ لِلَّذِينَ آمَنُوا هُدًى وَشِفَاءٌ
«Si: Den er en veiledning og en helbredelse for dem som tror» (Surat Fussilat 41:44)
Ruqyah er derfor ikke magi eller overnaturlige krefter hos mennesker. Det er Allah alene som helbreder. Den som resiterer Koranen har ingen egne helbredende krefter. Ruqyah er en form for tilbedelse, bønn og tillit til Allah.
Ruqyah må være fri for shirk og overtro
Profeten Muhammad ﷺ tillot ruqyah så lenge den ikke inneholder noe som strider mot islams tro. Han sa:
لَا بَأْسَ بِالرُّقَى مَا لَمْ تَكُنْ شِرْكًا
«Det er ikke noe galt med ruqyah så lenge den ikke innebærer shirk» (Sahih Muslim)
Dette er et grunnleggende prinsipp. En islamsk ruqyah skal bygge på Koranen, Allahs navn og autentiske bønner, og ikke på magi, åndepåkallelser eller uforståelige besvergelser.
Den beste ruqyah er ofte den man gjør selv
Mange tror at man må oppsøke en spesiell person for å få utført ruqyah. Islamsk veiledning viser derimot at det er både tillatt og anbefalt å utføre ruqyah på seg selv. Aisha (må Allah være tilfreds med henne) fortalte:
كَانَ النَّبِيُّ ﷺ إِذَا اشْتَكَى قَرَأَ عَلَى نَفْسِهِ بِالْمُعَوِّذَاتِ وَنَفَثَ
«Når Allahs sendebud ﷺ var syk, resiterte han de beskyttende surahene over seg selv og blåste lett» (Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim)
Dette viser at ruqyah først og fremst er en handling som styrker den enkeltes forhold til Allah. Ektefeller kan lese over hverandre, foreldre kan lese over sine barn, og kvinner kan lese over kvinner. Man trenger ingen mellommann for å søke Allahs hjelp og barmhjertighet.
Koranvers og bønner som ofte brukes i ruqyah
Blant tekstene som ofte resiteres er:
– Surat al-Fatihah
– Ayat al-Kursi (2:255)
– De to siste versene i Surat al-Baqarah (2:285-286)
– Surat al-Ikhlas
– Surat al-Falaq
– Surat an-Nas
Disse tekstene inneholder påminnelser om Allahs enhet, Hans beskyttelse og Hans makt over all skapelse.
En autentisk bønn ved smerter
Uthmān ibn Abī al-ʿĀṣ fortalte at han klaget over smerter, og Profeten ﷺ lærte ham følgende bønn.
1. Først sier man tre ganger: بِسْمِ اللَّهِ («I Allahs navn»)
2. Deretter sier man syv ganger: أَعُوذُ بِاللَّهِ وَقُدْرَتِهِ مِنْ شَرِّ مَا أَجِدُ وَأُحَاذِرُ («Jeg søker tilflukt hos Allah og ved Hans makt mot det onde ved det jeg kjenner av smerte og det jeg frykter» (Sahih Muslim))
Hvordan utføre ruqyah?
En enkel og autentisk metode er:
1. Ha en oppriktig intensjon om å søke Allahs hjelp.
2. Resiter Surat al-Fātiḥah.
3. Resiter Āyat al-Kursī.
4. Resiter de to siste versene i Surat al-Baqarah (2:285-286).
5. Resiter Surat al-Ikhlāṣ, al-Falaq og an-Nās.
6. Gjør duʿa og be Allah om hjelp og helbredelse.
7. Ha tillit til Allah og fortsett med nødvendige tiltak for å ivareta egen helse.
Ritual renselse (wuḍūʾ) og det å vende seg mot qiblah er gode handlinger, men er ikke generelle gyldighetskrav for ruqyah.
Hva er ikke tillatt i ruqyah?
Det finnes dessverre personer som utnytter syke, bekymrede eller sårbare mennesker ved å gi inntrykk av spesielle evner eller skjult kunnskap. Muslimer bør være varsomme overfor personer som:
– hevder å kjenne det usynlige (al-ghayb)
– påstår at de sikkert vet hvem som har kastet det onde øyet
– hevder å vite hvem som har utført magi
– bruker symboler, tall, amuletter eller mystiske diagrammer
– påkaller jinner eller andre skapninger
– krever store pengesummer for behandling
– krever hemmelighold eller isolasjon under ruqyah
– ber om å være alene med personen som søker hjelp
– skaper frykt, avhengighet eller sosial isolasjon
Islam lærer at kun Allah har full kunnskap om det skjulte. Allah sier:
قُلْ لَا يَعْلَمُ مَن فِي السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ الْغَيْبَ إِلَّا اللَّهُ
«Si: Ingen i himlene og på jorden kjenner det usette unntatt Allah.» (Surat an-Naml 27:65)
Av denne grunn bør muslimer være forsiktige med mennesker som fremsetter bastante påstander om skjulte årsaker til sykdom eller personlige problemer.
Ruqyah og psykisk helse
Islam anerkjenner at mennesker kan oppleve psykiske belastninger og emosjonelle utfordringer. Stress, angst, depresjon, traumer, sorg og andre helseutfordringer kan påvirke livskvaliteten betydelig. Det er derfor viktig å ikke automatisk forklare alle problemer med magi, jinner eller det onde øyet.
Noen muslimer kan oppleve å få slike forklaringer på helseutfordringer som i realiteten krever medisinsk eller psykologisk oppfølging. Dette kan føre til forsinket behandling og unødvendig lidelse.En ansvarlig islamsk tilnærming er å søke Allahs hjelp gjennom bønn og ruqyah, samtidig som man oppsøker kvalifisert helsepersonell når det er behov for det.
Ruqyah erstatter ikke medisinsk behandling
Islam oppfordrer til å søke behandling ved sykdom. Profeten ﷺ sa:
تَدَاوَوْا عِبَادَ اللَّهِ
«Søk behandling, Allahs tjenere.» (Sunan Abī Dāwūd og andre hadithsamlinger)
Gjennom islams historie har lærde og muslimske leger forstått medisinsk behandling som en del av de tillatte midlene Allah har gjort tilgjengelige for menneskene. Å oppsøke lege, psykolog eller annet kvalifisert helsepersonell står derfor ikke i motsetning til troen på Allah. Tvert imot kan det være en viktig del av det ansvaret islam pålegger mennesket for å ta vare på egen helse. Ruqyah bør derfor ses som åndelig støtte og tilbedelse, ikke som en erstatning for nødvendig medisinsk eller psykologisk behandling.