Er islamofobi et moderne fenomen utløst av 11. september og “krigen mot terror”, eller stikker røttene dypere? I en episode av Fredshetsarna høsten 2025 gjester professor og middelalderhistoriker Adnan A. Husain programmet for å diskutere hvordan frykten for islam har vært med på å forme Vestens selvbilde gjennom århundrer. Sammen med programleder Mehmet Ali Arslan drøfter han islamofobiens idéhistoriske røtter i Europa, og trekker de historiske linjene fra korstogene til dagens geopolitiske situasjon.

Myten om sivilisasjonskonflikten

Adnan Husain, som spesialiserer seg på tverrkulturell historie i middelalderens Middelhavsområde, starter med å kritisere Samuel Huntingtons tese om «sivilisasjonskonflikten» (Clash of Civilizations). Hussein mener at Huntington forsøkte å «kapre historien» etter den kalde krigen ved å erstatte den ideologiske konflikten mellom kapitalisme og kommunisme (som forsvant med Berlinmuren) med en ny kulturkonflikt.

Huntington mente Vestens store frykt ikke lenger er kommunismen, men at den islamske verden kan inngå en allianse med Kina – en «konfusiansk-islamsk» allianse – mot dem. Husain påpeker at Huntingtons verdensmodell er symptomatisk for hvordan Vesten lenge har tenkt. Huntingtons store feilgrep er at han fremstiller dette fiendskapet som en uunngåelig naturlov, snarere enn å erkjenne at det er en konstruert fiendtlighet. Muslimer er ikke nødvendigvis en ontologisk fiende, men er blitt konstruert som det gjennom århundrer for å tjene en funksjon for Vestens selvbilde.

Husain hevder at «Vesten» som identitet ikke kunne ha oppstått uten en fiendtlig relasjon til en «annen» – nemlig islam. Mens man i etterkrigstiden håpet på en felles forståelse av historien rundt Middelhavet, sørget 9/11 for at gamle fiendebilder fikk nytt liv under fanen «krigen mot terror». Husain mener imidlertid at dette stikker dypere enn moderne geopolitikk; vi må tilbake til dannelsen av den latinske kristenheten i middelalderen for å finne røttene.

Den latinske kristenheten og den østlige tradisjon

Ifølge Husain må vi skille mellom kristenheten generelt og det han kaller «den latinske kristenheten» (Latin Christendom). Det østromerske (bysantinske) riket var et kosmopolitisk middelhavsimperium som i stor grad tolererte religiøse minoriteter. Bysants omfattet blant annet Tyrkia og Hellas, hovedspråket der var gresk og kristendommen som utviklet seg i området kalles ortodoks.  Sammenlignet med Bysants utviklet det latinske vestlige Europa en mer intolerant og eksklusiv identitet. I forsøket på å definere definere sine yttergrenser, både politisk og religiøst, var det var i møte med islam at den latinsk-kristne identiteten fant sin definerende motpol.

Islamofobien, slik Hussein beskriver den, skjøt virkelig fart i det 11. og 12. århundre, samtidig med korstogene. Islam ble ikke bare ansett som en fremmed tro, men som et rivaliserende politisk system knyttet til imperiebygging. På samme måte som paven i Roma legitimerte den politiske ordenen i den latinske kristenheten, så de kristne at islam fungerte som en samlende politisk-religiøs kraft som utfordret deres eget krav på universelt hegemoni.

Det var i denne perioden at annerledestenkende ble definert som eksistensielle trusler i Europa. Krigen mot fienden ute (korstogene) sammenfalt med utrenskningen av antatte fiendtlige elementer på hjemmebane. Alle som sto utenfor den definerte normen var målskive: Forfølgelsen av kjettere, jøder og muslimer var del av det samme prosjektet. Jøder og muslimer ble i økende grad betraktet som allierte i kampen mot Kristus, noe som resulterte i massakrer i kjølvannet av korstogene.

En fortiet historie

Et sentralt poeng for Husain er at det har eksistert store muslimske befolkninger i Europa gjennom flere århundrer. Det er en utbredt, men falsk forestilling at muslimer først ble en del av Europa gjennom arbeidsinnvandringen i etterkrigstiden. Denne ideen opprettholdes ved at man har visket ut muslimenes århundrelange tilstedeværelse og bidrag til europeisk historie. Hussein trekker frem glemte deler av historien:

• Menorca: På 1200-tallet ble den muslimske befolkningen utsatt for etnisk rensing; mennene ble drept, mens kvinner og barn ble solgt som slaver.
• Valencia: Mens selve byen ble kristnet, forble landsbygda muslimsk i flere hundre år fordi de kristne erobrerne var avhengige av muslimenes kunnskap om de avanserte vanningssystemene.
• Italia: På Sicilia levde en stor muslimsk befolkning i flere hundre år, også lenge etter den normanniske erobringen. Den sørvestlige delen av øya forble arabisk-kulturell og muslimsk langt inn på 1200-tallet. Etter et opprør valgte imidlertid keiser Fredrik II å tvangsflytte hele den gjenværende muslimske befolkningen til byen Lucera på det italienske fastlandet, hvor han brukte dem som soldater i sine kriger mot paven.

Når muslimer i dag fremstilles som fremmede inntrengere i Europa, skyldes det ifølge Husain en bevisst historiefortielse- og utviskning. Ved å fjerne muslimenes historie fra det europeiske minnet, underbygges ideen om at de er fundamentalt fremmede og aldri har hørt hjemme her.

Dagens geopolitiske situasjon

Samtalen beveger seg deretter over til dagens politikk, hvor Husain retter et kritisk søkelys mot dem som vegrer seg for å støtte palestinsk, antikolonial frigjøringskamp fordi denne kampen ofte har en tydelig islamsk dimensjon.

Husain mener det er en eurosentrisk misforståelse at islam er en reaksjonær politisk kraft. Han viser til at religion historisk sett ofte har vært en progressiv drivkraft i det globale sør, og trekker frem sufi-ordenene i Vest-Afrika som ledende i kampen mot slaveri og kolonialisme. Å avfeie religiøs motstand mot bosetterkolonialisme og folkemord som reaksjonær, beskriver Husain som både intellektuelt slapt og et brudd på forpliktelsen til solidaritet med undertrykte mennesker. Han understreker at det palestinske folket henter sin styrke til å motstå utslettelse nettopp fra sin tro.

Islamofobi som strukturell rasisme

Avslutningsvis definerer Husain islamofobi som en form for rasisme – en antimuslimsk rasisme som er strukturell og nødvendig for å opprettholde dagens vestlige orden. Han argumenterer for at ytre høyre ofte er mer oppklarende enn venstresiden på dette punktet, da de eksplisitt og tydelig knytter forsvaret av «vestlig sivilisasjon» til kampen mot islam.

For å bekjempe islamofobi mener Husain at man må forstå islamofobi i sammenheng med andre former for rasisme, som antisemittisme og rasisme mot svarte, innenfor rammen av det han kaller rasialisert kapitalisme (racial capitalism). Rasialisert betyr at mennesker blir delt inn i “raser” som tilkjennes ulikt menneskeverd og slik ulik grad av menneskerettighetsbeskyttelse. Rasialisert kapitalisme er et begrep som brukes for å forklare hvordan kapitalisme og rasisme historisk og strukturelt henger sammen: Det er ikke tilfeldig at europeisk kapitalisme vokste fram samtidig med kolonialisme, slaveri og imperialisme.   Gjennom å verdsette noen grupper mindre enn andre, legitimerer en den økonomiske utnyttelsen av dem.

Rasialisert kapitalisme er et transnasjonalt system som produserer og vedlikeholder diskriminering og ulikhet langs raselinjer: Stor profitt, overkonsum og politisk makt hos elitene i det globale nord muliggjøres ofte av dårlige leve- og arbeidsvilkår og politisk avmakt hos massene i det globale sør. Solidaritet kan derfor ikke være basert på snever identitetspolitikk, men må bygge på en forpliktelse til å bekjempe alle former for undertrykkelse – både hjemme og internasjonalt.

Kildeliste

Abulafia, D. (1994). A Mediterranean emporium: The Catalan kingdom of Majorca. Cambridge University Press.

Fredshetsarna. (u.å.). Islamophobia as a pillar of Western Civilization with Adnan A. Husain [Podkastepisode]. I Fredshetsarna. Hentet 17. januar 2026 fra https://poddtoppen.se/podcast/1803355548/fredshetsarna/islamophobia-as-a-pillar-of-western-civilization-with-adnan-a-husain

Glick, T. F. (1970). Irrigation and society in medieval Valencia. Harvard University Press.

Taylor, J. (2003). Muslims in medieval Italy: The colony at Lucera. Lexington Books.

Palestine Nexus. (2024, 7. september). Islamophobia as a pillar of Western Civilization with Adnan A. Husain [Video]. YouTube. https://youtu.be/zgkvhb6AUeg?si=Iko8-bCkxQRucAgP