Sammendrag av en artikkel av Dr. Joseph E. B. Lumbard, førsteamunesis ved Hamid bin Khalifa universitet i Doha.
Islam and the Challenge of Epistemic Sovereignty | MDPI
Siden den første åpenbaringen i Koranen har søken etter kunnskap (‘ilm) vært en sentral drivkraft i den islamske sivilisasjonen. I dagens verden opplever imidlertid mange muslimer at de må betrakte sin egen tro gjennom en fremmed linse.
I artikkelen Islam and the Challenge of Epistemic Sovereignty utforsker Dr. Joseph Lumbard hvordan muslimer kan gjenvinne sin intellektuelle selvstendighet. Han argumenterer for at man må slutte å forstå islam utelukkende etter vestlige, sekulære standarder, og i stedet gjenoppdage den islamske tradisjonens egne verktøy for tenkning, fornuft og forståelse.
Kunnskapens sentrale plass i islam
Koranen og Profeten Muhammads (fred være med ham) hadith legger stor vekt på kunnskap. Koranen beskriver seg selv som «en klargjøring av alle ting» (16:89), og Profeten ble pålagt å be: «Min Herre! Gi meg mer kunnskap» (20:114).
I den klassiske tradisjonen var det ikke noe skarpt skille mellom «religiøs» og «verdslig» kunnskap. Enten de studerte astronomi, logikk eller teologi, forsto muslimske lærde at all sann kunnskap peker tilbake til Skaperen. Det eksisterte en helhetlig tankegang – et «kognitivt kart» – hvor åpenbaring (wahy) og fornuft (‘aql) virket sammen. Intellektet ble ansett som et verktøy for å forstå Guds tegn i skaperverket.
«Epistemisk innrullering»
Dr. Lumbard peker på at mange muslimer i dag har mistet dette helhetlige verdensbildet. På grunn av kolonialisme og dominansen til moderne vestlig utdanning, preges vi ofte av det han kaller «epistemisk innrullering» (epistemic conscription).
Dette innebærer at muslimer ofte føler seg tvunget til å tenke som sekulære vestlige akademikere for å bli tatt på alvor. Vi tar ubevisst til oss overbevisningen om at vitenskapelig materialisme er den eneste gyldige veien til sannhet, noe som skyver Gud og åpenbaringen ut på sidelinjen. Når vi gjør dette, blir vi i overført betydning «innrullert» i en intellektuell hær som kjemper mot våre egne tradisjoner.
Dette fører til to utfordringer:
Kunnskapsdrap (Epistemicide): Tradisjonelle islamske erkjennelsesveier – som åndelig intuisjon (kashf) eller hjertets visdom – blir avfeid som «uvitenskapelige» eller «bakstreverske».
Mindreverdighetskompleks: Man begynner å se på egne lærde (som Al-Ghazali eller Ibn Arabi) som utdaterte, eller forsøker å tilpasse læren deres til moderne vestlig filosofi for å gjøre den «akseptabel».
Hva er epistemisk suverenitet?
Epistemologi er læren om kunnskap – hvordan vi vet det vi vet. Suverenitet betyr her selvstendighet eller definisjonsmakt.
Den epistemisk suverenitet Lumbard tar til orde for handler om tryggheten til å stole på islamske kunnskapskilder som den øverste autoritet. Det betyr at man ikke trenger den moderne, sekulære verdens «tillatelse» for å anse Koranen som Sannheten.
Lumbard advarer om at mange moderne reformbevegelser feiler fordi de forsøker å pode vestlige ideer på islam uten å innse at disse ideene ofte har røtter i en fornektelse av det guddommelige. Når vi analyserer islam utelukkende gjennom linsen til vestlig sosiologi eller politisk teori, ser vi ikke islam slik den egentlig er.
Veien til intellektuell selvstendighet
Hvordan kan denne utviklingen snus? Dr. Lumbard foreslår følgende:
Gjenopprett kunnskapshierarkiet: Vi må huske at selv om empirisk vitenskap er gyldig, er den ikke den høyeste formen for kunnskap. Kunnskap om Gud og menneskets åndelige virkelighet står øverst.
Forstå tradisjonen: Man kan ikke bare sitere Koranen og hadith isolert. Man må fordype seg i den store intellektuelle arven av Falsafah (filosofi), Kalam (teologi) og Tasawwuf (spiritualitet) for å forstå hvordan muslimske tenkere har besvart eksistensens store spørsmål.
Analyse og kritikk på egne premisser: Vi skal ikke ignorere moderne sekulær intellektuell diskurs. Men vi bør analysere og kritisere denne idéverdenen på egne premisser – dvs. med en islamsk forståelsesramme.
Selvtillit: Vi må avvise det Lumbard kaller «hermeneutisk mismot» – følelsen av at vi ikke kan forstå verden uten vestlige teorier. Vi må stole på at den islamske tradisjonen tilbyr en komplett og sofistikert måte å navigere i virkeligheten på.
I sum: For å oppnå en helhetlig forståelse av verden, må muslimer jobbe for å gjeninnføre sin egen kognitive orden og vende tilbake til et paradigme der Gud står sentralt i all kunnskap. Vi må bevege oss bort fra «imperialismens epistemologi», hvor Vesten får hegemonisk makt til å definere hva som er sannhet og gyldig kunnskap.
Kilde
Lumbard, J. E. B. (2024). Islam and the Challenge of Epistemic Sovereignty. Religions, 15(4), 406. https://doi.org/10.3390/rel15040406