Innledning

I februar 2026 arrangerte Islamsk Råd Norge et foredrag med Dr. Tarek Younis, psykolog og forsker med over 15 års erfaring. Foredraget tok for seg hvordan islamofobi må forstås som et politisk og strukturelt fenomen, ikke bare som individuelle holdninger eller fordommer.

Younis understreket at samtaler om rasisme som frakobles politikk, i seg selv kan bli en form for vold, fordi de skjuler årsakene til urett. Han viste også til tall fra Norge som illustrerer at islamofobi er strukturelt til stede: over 30 prosent av befolkningen har fordommer mot muslimer, nær 40 prosent mener muslimer ikke passer inn i vestlige samfunn, og krigen i Gaza har bidratt til å forsterke negative holdninger.

Hva er islamofobi?

Younis presenterte to definisjoner:

Kort definisjon:
Islamofobi er forankret i rasisme og er en form for rasisme rettet mot uttrykk for, eller antatt, «muslimskhet».

Utvidet definisjon:
Islamofobi er en konstruert frykt eller fordom, formet av euro-sentriske og orientalistiske maktstrukturer. Den retter seg mot en oppfattet eller reell «muslimsk trussel», og opprettholder ulikheter i økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle relasjoner, samtidig som den legitimerer bruk av vold som et middel for å «korrigere» målgrupper. Islamofobi bidrar dermed til å opprettholde globale rasiale maktstrukturer.

Younis fremhevet at det er mindre viktig hvilket begrep som brukes, og mer viktig hvordan det brukes og hvilke strukturer det avdekker.

Rasialisering og islamofobi

Et sentralt begrep i foredraget var rasialisering – hvordan grupper tillegges bestemte egenskaper og betydninger basert på historiske og politiske kontekster. Hvem som rasialiseres, og hvordan, endrer seg over tid og sted.

Islamofobi forstås i denne sammenhengen som rasisme rettet mot uttrykk for, eller antatt, muslimskhet – som hijab, skjegg, politiske meninger eller solidaritet med Palestina.

Liberal og illiberal rasisme

Med referanse til Malcolm X beskrev Younis to former for rasisme:

• Illiberal rasisme («ulvene»): åpen og eksplisitt rasisme preget av hat og demonisering.
• Liberal rasisme («revene»): mer subtil rasisme, kamuflert som inkludering, likhet og nøytralitet.

Han argumenterte for at den liberale rasismen er særlig farlig fordi den benekter rasisme som struktur, individualiserer problemet og fremstår som omsorgsfull, for eksempel innen velferd, helse og antiekstremisme.

Antiekstremisme og kontroll

Younis viste hvordan antiekstremisme-programmer, som Prevent i Storbritannia, fungerer som en form for rasialisert kontroll. Gjennom det han kaller «performativ fargeblindhet» viskes koblingen mellom rasisme og politikk ut, samtidig som muslimer overvåkes som potensielle trusler.

Han stilte spørsmålet:
Hva skjer når psykisk helse vurderes hos alle som anses som «sårbare for radikalisering»?

Svaret er en utvisking av rettigheter, økt selvsensur og frykt – både hos brukere og profesjonelle.

Psykisk helse er politisk

Younis viste til flere caser fra helse- og velferdsfeltet:

• En muslimsk far som ønsker hjemmeundervisning tolkes som en sikkerhetstrussel
• Muslimske ungdommer nektes å samle inn penger til Gaza
• Støtte til Palestina tolkes som ekstremisme i terapirommet
• Pasienter opplever frykt, dissosiasjon og retraumatisering

Disse eksemplene illustrerer det han beskriver som kvalitativ vold – skade som ikke alltid er synlig, men som påvirker mennesker psykisk og kroppslig.

Et sentralt poeng var at psykisk helsevern ikke er nøytralt. Når Palestina fremstilles som «for politisk», blir det også farlig å snakke om. Dette fører til:

• utvisking av erfaringer
• økt frykt og taushet
• kontroll og selvregulering

Solidaritet med Palestina kan dermed bli behandlet som en trussel, fremfor et legitimt politisk og menneskelig uttrykk.

Avslutning

Avslutningsvis viste Younis hvordan islamofobi ikke bare handler om hat, men om styringsformer, sikkerhetspolitikk og hvem som får være et legitimt politisk subjekt. Han pekte også på hvordan antirasisme kan brukes som et styringsverktøy når det kobles til kontroll, terapi og forebygging.

Islamofobi må derfor forstås som:

• strukturell
• rasialisert
• politisk
• normalisert i liberale institusjoner

Foredraget bidro til å sette søkelys på sammenhengen mellom rasisme, politikk og psykisk helse, og skapte refleksjon rundt hvordan disse strukturene påvirker både enkeltmennesker og samfunnet som helhet.