Innledning
I august 2025 arrangerte Islamsk Råd Norge et foredrag med Dr. Amina Shareef, forsker ved University of Cambridge. Shareef har forsket på antimuslimsk rasisme og hvordan politiske og akademiske diskurser bidrar til å forme forståelsen av terrorisme og vold.
I foredraget belyste hun hvordan terrorisme-diskurser har vært med på å skape de politiske og ideologiske rammene som muliggjør volden mot palestinere. Hun argumenterte for at dehumaniseringen av palestinske liv må forstås i sammenheng med islamofobi og en bredere struktur som knytter terrorisme til muslimer. Dette bidrar til å legitimere voldsbruk mot muslimske befolkninger.
Shareef tok i bruk begrepene killable og necropolitics for å forklare hvordan antimuslimsk rasisme produserer et verdensbilde der enkelte liv anses som mindre verdt, og hvor vold, krig og til og med folkemord kan fremstå som legitimt. Hun knyttet dette til utviklingen av kontraterrorisme og hvordan definisjonsmakten over hva som regnes som «terrorisme» har blitt formet, særlig fra perioden etter den kalde krigen og etter 11. september 2001.
Terrorisme som diskurs
Et sentralt poeng i foredraget var at terrorisme ikke bare handler om voldelige handlinger, men om et kunnskapssystem som avgjør hvilken vold som anses som legitim. Statlig voldsbruk, gjennom militære operasjoner, etterretning og sikkerhetsapparat, fremstilles ofte som nødvendig og legitim, mens vold fra ikke-statlige aktører delegitimeres.
Shareef beskrev dette som «terror talk» – en diskurs der terrorisme fremstilles som irrasjonell vold. Når vold forstås som irrasjonell, forklares den ofte gjennom individets psykologi, for eksempel gjennom teorier om «radikalisering». Hun viste hvordan slike forståelser har blitt utviklet og forankret i vestlige akademiske miljøer, og pekte på det hun omtaler som et «military-industrial-academic complex», der forskning, politikk og sikkerhetsapparat er tett sammenkoblet.
Antimuslimsk rasisme og vold
Shareef argumenterte for at antimuslimsk rasisme må forstås som et strukturelt fenomen, ikke bare som individuelle holdninger. Gjennom prosesser med rasialisering tillegges muslimer bestemte egenskaper, som koblingen mellom islam, vold og radikalisering. Dette bidrar til å gjøre det lettere å definere muslimske grupper som en trussel.
I denne konteksten kan palestinsk motstand raskt kategoriseres som terrorisme, noe som igjen bidrar til å legitimere omfattende voldsbruk. Her er begrepet necropolitics, utviklet av Achille Mbembe, sentralt. Det viser til hvordan politisk makt bestemmer hvem som skal leve og hvem som kan dø, og hvordan enkelte grupper systematisk utsettes for dødelige forhold.
Eksempler på dette kan være droneangrep, tortur og blokkader som fører til sult og nød. Shareef pekte også på hvordan mennesker kan bli tvunget til å leve under forhold som gjør dem til det Mbembe beskriver som «levende døde», slik situasjonen i Gaza illustrerer.
Avslutning
Foredraget bidro til å sette det pågående folkemordet i Palestina inn i en bredere politisk og ideologisk kontekst. Shareef viste hvordan terrorisme-diskurser skaper kategorier og forestillinger som legitimerer vold, og hvordan muslimer ofte plasseres innenfor disse rammene.
Samtidig understreket hun betydningen av økende solidaritet og politisk motstand. Den økte bevisstheten rundt Palestina har også bidratt til en mer kritisk forståelse av hvordan begrepet «terrorisme» brukes, og hvordan det i økende grad anvendes for å ramme aktivisme og solidaritetsarbeid.
Foredraget ga et viktig bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom rasisme, politikk og voldsbruk, og tydeliggjorde hvordan disse strukturene fortsatt preger dagens globale virkelighet.