Islamsk Råd Norge (IRN) hadde i forbindelse med ettårsmarkeringen for drapet på Tamima Nibras Juhar møte med Oromisk Muslimsk Samfunn i Norge (OMSIN) og familien Juhar. Møtet handlet om tiden som har gått siden drapet, hvordan familien og trossamfunnet har det i dag, og hvilke konsekvenser hendelsen fortsatt har for miljøet.
OMSIN beskriver et lite trossamfunn som fremdeles er sterkt preget. Sorgen etter Tamima lever videre, samtidig som drapet har skapt en større bevissthet rundt egen trygghet. Særlig kvinner forteller at de i større grad vurderer hvor og når de beveger seg, om det er lyst eller mørkt ute, om de går alene og om det er andre mennesker i nærheten. Det ble også beskrevet økt bekymring knyttet til nattarbeid, blant annet blant kvinner som arbeider i helse- og omsorgssektoren.
Disse erfaringene må samtidig forstås i en større sammenheng. Tamima ble drept på grunn av sin muslimske identitet. For muslimske kvinner som er synlig identifiserbare som muslimer, kan et slikt drap påvirke den grunnleggende opplevelsen av trygghet langt utover miljøet som ble direkte rammet.
Muslimske kvinners trygghet handler om frihet
Trygghet handler ikke bare om fravær av vold. Det handler også om muligheten til å leve et normalt liv uten kontinuerlig å måtte vurdere risiko på grunn av hvem man er.
Når en muslimsk kvinne vurderer om hun kan gå alene hjem om kvelden, om hun bør unngå bestemte steder, om hun kan ta en nattevakt, om hun bør endre reiseruten sin eller om det er trygt å bruke kollektivtransport alene sent på kvelden, påvirkes hennes faktiske frihet.
For synlig muslimske kvinner kommer det i tillegg en dimensjon som andre ikke nødvendigvis møter. Hijab eller andre synlige uttrykk for muslimsk identitet gjør at man ikke selv kan velge når omgivelsene skal kjenne ens religiøse tilhørighet. I møte med islamofobi kan denne synligheten også oppleves som en sårbarhet.
Drapet på Tamima representerer det ytterste utfallet av et slikt hat. Derfor kan hendelsen heller ikke forstås utelukkende som en individuell straffesak. Den må også inngå i samfunnets forståelse av hvordan islamofobi påvirker muslimers trygghet og livsutfoldelse.
Frykt må ikke begrense deltakelsen i samfunnet
Det er særlig alvorlig dersom utrygghet begynner å påvirke utdanning, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.
Muslimske kvinner skal ikke måtte velge bort bestemte arbeidstider eller arbeidsplasser fordi de frykter hva som kan skje på vei til eller fra jobb. De skal ikke måtte organisere hverdagen etter når det blir mørkt, hvem som kan følge dem hjem eller hvor mange mennesker som befinner seg på gaten.
Når mennesker begynner å tilpasse livet sitt på denne måten, er konsekvensene av islamofobi større enn den enkelte hatefulle ytringen eller hendelsen. Det påvirker menneskers bevegelsesfrihet, arbeidsmuligheter, trygghetsfølelse og tilhørighet til samfunnet.
Dette gjør muslimske kvinners trygghet til et spørsmål som angår hele samfunnet. Myndigheter, politi, arbeidsliv, sivilsamfunn og tros- og livssynssamfunn har et felles ansvar for å sørge for at ingen skal måtte begrense sitt liv på grunn av frykt for hat og vold.
Arbeidet må fortsette
Ett år etter drapet på Tamima er det viktig å lytte til familien og miljøet som ble hardest rammet. Samtidig må erfaringene brukes til å styrke det langsiktige arbeidet mot islamofobi og for muslimske kvinners trygghet.
For IRN handler dette både om forebygging, kunnskap, politisk dialog og samarbeid med politiet og andre samfunnsaktører. Muslimske kvinners erfaringer med hets, trusler, diskriminering og utrygghet må tas på alvor før konsekvensene blir enda større.
Tamima skal aldri bli glemt. Hennes historie må også forplikte oss til å arbeide for et samfunn der muslimske kvinner kan bevege seg fritt, delta i arbeidslivet og leve sine liv uten frykt for å bli utsatt for hat på grunn av sin muslimske identitet.