For ett år siden utførte  Djordje Wilms et bestialsk drap på Tamima Nibras Juhar etter at han fikk vite at hun var muslim. Tamima ble valgt fordi hun var mørkhudet og muslim.

I månedene forut var det sendt inn flere varsler til politiet om Wilms’ ekstreme tankegods.

Wilms ønsket å spre bilder av seg selv på sosiale medier med det skamferte liket for å inspirere andre til anti-muslimsk vold. Han hadde også planer om å fortsette angrepet med en massakre i en moské.

Wilms er åpen om at han var inspirert av serbiske ultranasjonalister, Anders Behring Breivik, Phillip Manshaus og Brenton Tarrant. Han var medlem av og donerte penger til  SIAN, som i likhet med han selv advarer mot såkalt islamisering av Norge. Tanken bak angrepet var å å sende et budskap om at islam og ergo muslimer ikke hører hjemme i Europa.

Til tross for at Wilms selv sier man gjerne må kalle handlingen hans terror, ble han ikke dømt for terrorisme. Implikasjonene for straffeutmålingen er at Wilms ble dømt til 19 års fengsel, mens en terrordom kunne gitt 30 år. Frafallet av terrortiltalen ble av påtalemyndigheten begrunnet med at Wilms’ planer «om angrep utover drapet på Tamima, ikke var realistiske nok». Vi mener likevel dette reiser spørsmål, særlig når tingretten senere la til grunn at drapet inngikk i en større plan om å drepe flere muslimer.

Angrepet, kombinert med det faktum at PST har sagt at de har 3000 høyreekstreme i sine systemer og aldri kan ha full kontroll, har bidratt til betydelig frykt blant mange norske muslimer. Flere har likevel argumentert for at Wilms’ hensikt om å så frykt ikke nødvendigvis lar seg bevise, med uttalelser som at «sjelens irrganger er uransakelige» og «den grusomme måten drapet ble utført på handler kanskje mer om hans personlighet enn terrorhensikt.» Da er det grunn til å minne om at statsadvokaten i forbindelse med rettsaken mot Zaniar Matapour – la til grunn terrorhensikt fordi volden hadde frykt som konsekvens: «Oslo-skytingen 25. juni skapte alvorlig frykt. Ikke bare hos dem som ble direkte rammet, men også i andre deler av folket. Det er dette som ligger i kjernen av terrorbestemmelsen», sa statsadvokaten den gang.

Når islamofobisk vold som dette ikke betegnes som terrorisme, risikerer også islamofobiens rolle som ideologisk og voldsfremmende faktor å få mindre oppmerksomhet. Islamofobi-begrepet benyttes i liten grad i omtale av saken, og Wilms’ drap og angrepsplaner blir ikke satt i en større kontekst av økende islamofob vold verden over. Noen måneder før Juhar ble drept i Norge, ble Aboubakar Cissé knivdrept av en islamofob mens han ba i en moské i Frankrike. Statistikk viser at én moské angripes hver femte dag i Storbritannia.

De fleste mennesker med muslimfiendtlige holdninger vil aldri selv utøve fysisk vold. Bekymringen handler om hva som skjer når ekstreme fiendebilder utvikler seg til forestillinger om at vold er legitimt eller nødvendig.

Salman Sayyid, som har forsket på anti-muslimsk rasisme i flere tiår, definerer islamofobi som en form for rasisme som retter seg mot muslimer og uttrykk for muslimsk identitet.  Rasismen rommer et kontinuum av devaluerende holdninger og handlinger, som strekker seg fra stereotypier og diskriminering til aksept for grove overgrep mot muslimer.

Sayyid  argumenterer at for å få bukt med denne rasismen, må en først anerkjenne dens omfang og form. Det er ikke tilstrekkelig å forstå islamofobi som hat enkelte har utviklet av individuelle grunner. Hvis islamofobi kun var et problem hos enkelte råtne epler ville ikke de samme stabile mønstrene med fiendtliggjøring av muslimer forekommet på tvers av sektorer og land. I Norge viser undersøkelser at 1/3 mener muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur og er mer voldelige enn andre, og nær 1/2 mener muslimhat er selvforskyldt. I følge Sayyid må slike forestillinger  forstås i lys av hvordan islam og muslimer omtales og problemdefineres i politikk, medier og offentlig debatt.

Skal vi forebygge islamofob vold, må vi derfor både reagere mot den ekstreme volden og ta på alvor forestillingen om muslimer som en kollektiv trussel.

Forebyggingen begynner lenge før hatet blir voldelig.

Publisert i Vårt Land 27.08.2026: https://www.vl.no/meninger/islamofobien-bak-drapet-pa-tamima-ma-tas-pa-alvor/10494743