Islamsk Råd Norge (IRN) berømmer regjeringen for å sette muslimfiendtlighet på agendaen gjennom denne handlingsplanen. Muslimer er en vesentlig del av det norske mangfoldet, men undersøkelser viser at over 22 % av befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, og over halvparten av muslimer i Norge har opplevd diskriminering det siste året. Dette er tall vi som samfunn ikke kan ignorere.
Handlingsplanens 30 tiltak er fordelt på tre innsatsområder. Tiltakene dekker mange viktige områder, men vi ser også fravær av tiltak som kunne styrket handlingsplanen ytterligere. Under deler vi våre synspunkter om handlingsplanen.
1. Fravær av begrepet islamofobi: I handlingsplanen benyttes ordet ‘’muslimfiendtlighet’’ fremfor ‘’islamofobi’’. I praksis skiller ikke fiendtlighet mot muslimer mellom islam og muslimer. De som mener islam ikke har noen plass i Norge, vil i praksis forby muslimers tilstedeværelse og religionsfrihet her – da muslimer per definisjon er folk som praktiserer islam. Uten en eksplisitt anerkjennelse av begrepet islamofobi, risikerer vi å undervurdere problemets omfang og dybde.Resultater fra fersk forskning, publisert for mindre enn 2 uker siden, viser muslimske menn har hele 65 prosent mindre sjanse for å få positivt svar på jobbsøknaden, sammenlignet med en mann med et norsk navn, uten religionstilhørighet. Det er ingen tvil om at dette bidrar til ekskludering, fremmedgjøring, utenforskap og en følelse av å ikke tilhøre det norske samfunnet. Her har vi alle en viktig jobb å gjøre.
2. Øke kunnskap: Det er positivt at kunnskapsheving er et prioritert innsatsområde i handlingsplanen. Vi opplever at det særlig er behov for økt kunnskap om årsakene til islamofobi globalt. Hvis man kun peker på at muslimhatet har økt etter 9/11 og 7.oktober i fjor, uten å forklare hvorfor, gir man næring til den islamofobe forestillingen om at hets mot muslimer er selvforskyldt. Den andre typen kunnskap det er stort behov for i Norge er kunnskap om islam og muslimer. Feilinformasjon og myter er dessverre svært utbredt. Kunnskapsformidling er derfor viktig, og det er sentralt at muslimer selv tilkjennes definisjonsmakt over egen tro. IRN har utarbeidet en kunnskapsportal og deltar aktivt i opplysnings- og dialogarbeid.
3. Systemisk og strukturell rasisme: Det er positivt at handlingsplanen anerkjenner at muslimfiendtlighet er en form for rasisme. Mange fargede innvandrere i Europa er muslimer. Siden eksplisitt rasisme pga. hudfarge er regnet som uakseptabelt, blir skyteskiven ofte muslimer og deres religion. I praksis innebærer det at muslimer gjerne rammes av en dobbelt form for fremmedfiendtlighet: både mot fargede og muslimer. Denne formen for rasisme gir negative konsekvenser for norske muslimer i både jobb- og boligmarkedet.
4. Problemdefinisjonen av muslimer som en trussel mot det norske: En interessant ting som pekes på i handlingsplanen er at muslimer i like stor grad som andre ser på seg selv som norske, men opplever at de i mindre grad enn andre blir anerkjent som norske. Det er nærliggende å spørre hvorfor dette gapet eksisterer. Svaret ligger i den offentlige diskursen. I ordskiftet vårt blir islam og muslimer gjennomgående problemdefinert som en trussel mot norsk kultur, ytringsfrihet, kvinner, jøder og homoseksuelle. Når man skiller mellom moderate muslimer som de gode og ekstreme muslimer som de farlige, bidrar man til at særlig religiøst praktiserende personer blir uglesett – for ordet moderat blir tolket som at en kun i moderat grad følger islam.
5. Hatkriminalitet på nett: Regjeringens forpliktelse til å styrke politiets kompetanse om hatkriminalitet er et viktig tiltak, og vi synes det er positivt at det oppfordres til bedre dialog mellom politi og trossamfunn. Hva angår hatretorikk i mediene, mener vi det er viktig at de redaktørstyrte mediene ser på kommentarfeltene under artiklene som omhandler muslimer. En god del av disse kommentarene faller innenfor definisjonen av hatretorikk snarere enn religionskritikk.
6. Forebyggende innsats i skolen: Demokratisk opplæring er viktig og islamofobi bør implementeres i skolepensumet på ungdoms- og videregående skole. Skolen er en nøkkelarena for å dele kunnskap og skape toleranse og forståelse.
Vi i Islamsk Råd Norge står klare til å bidra med å gjennomføre handlingsplanens mål og ser frem til et tett samarbeid med regjeringen. Denne planen er et viktig signal om at Norge tar muslimfiendtlighet på alvor, men utviklingen og tallene viser oss samtidig at vi fortsatt har en lang vei igjen å gå for å sikre likestilling, inkludering og trygghet for alle.
La oss sammen bygge et samfunn der ingen trenger å skjule sin identitet i frykt for diskriminering, og der mangfold og inkludering er en styrke og en ressurs. Takk for at dere står sammen med oss i dette viktige arbeidet.