Oslo kommune sendte strategien «Tro hva du vil» på høring. Strategien slår fast hva som er kommunens overordnede politikk på feltet, som vil være førende for politikk utvikling og tjenesteutforming i kommunen fremover. Svaret Islamsk Råd Norge har sendt kan leses her:
Islamsk Råd Norge (IRN) takker for muligheten til å delta i høringen på Tro hva du vil – Oslo kommunes strategi for tros- og livssynspolitikk.
Rapporten har dekket en rekke viktige temaer som angår religiøse og kulturelle praksiser. Dette er med på å sikre Oslo som en livssynsåpen by. Respekt for mangfoldet i samfunnet har stor betydning. Denne rapporten gir verdifull mulighet til å dele synspunkter om hvordan vi kan skape et mer inkluderende samfunn for alle. Nedenfor har vi listet refleksjoner og forslag til forbedringer på noen områder. Vi håper dette vil bidra til bedre forståelse og samarbeid mellom ulike tros- og livssynssamfunn og Oslo kommune.
5.1. Skole:
Organisering av skolelokaler og plasser:
Skoler kan møte utfordringer når det gjelder å tilrettelegge for bønnerom og -områder, samtidig som enkelte elever kan oppleve press på grunn av sin religiøse tilhørighet. Det er viktig å forebygge situasjoner med negativ sosial kontroll, samtidig som at man ikke begrenser alles rettigheter på grunn av noen få «misbrukstilfeller».
Skolepauser bør normalt være tilstrekkelige for at elever kan utføre sin bønn. Det bør unngås at elever forlater undervisning for dette formålet, da det kan påvirke deres faglige fremgang. Det er også viktig å merke seg at elever (som er muslimer), ved behov, har muligheten til å be etter eksamenstid i samsvar med islamsk praksis, uten nødvendighet for å forlenge eksamenstiden. Slike situasjoner bør løses i samarbeid mellom skolen og ledere fra de relevante tros- eller livssynssamfunn.
Klær og faste på skolen:
Noen elever velger å faste av ulike grunner, enten som en personlig praksis i tråd med sin tro eller som en trening. Tilsvarende gjelder for hijab, hvor noen jenter bærer det som et personlig uttrykk av sin tro, mens andre, spesielt yngre jenter, kan gjøre det for å etterligne kvinnene i sin familie. Skolen bør respektere prinsippet om klesfrihet. Dersom det oppstår bekymringer knyttet til tvang eller negativ sosial kontroll, bør skolen håndtere slike tilfeller individuelt.
Svømmeundervisning:
Det er bred enighet om at svømming er en livsviktig ferdighet som alle, inkludert barn, bør ha muligheten til å lære. Det er viktig at svømmeopplæring er tilgjengelig for alle elever. Noen barn kan ønske å lære å svømme, men av religiøse eller andre grunner foretrekker de svømmeopplæring i separate grupper, der kjønnene ikke er sammen. Der det er mulig, bør skolen ta hensyn til elevenes individuelle behov og tilrettelegge for svømmeopplæring i henhold til disse behovene.
Samarbeid med paraplyorganisasjoner og lokale moskeer:
Samarbeid med eksterne ressurser, som paraplyorganisasjoner og lokale moskeer, kan bidra til å imøtekomme elevenes behov og styrke deres tilhørighet og identitet. Islamsk Råd Norge (IRN) støtter utvalgets oppfatning om at det er viktig å ha bevissthet om tros- og livssynsrelaterte spørsmål i skolen.
Skoler bør også sikre at de ansatte har nødvendig kompetanse for å håndtere det økende mangfoldet og for å forhindre hets og diskriminering. Det er avgjørende at skoler strekker seg langt for å imøtekomme barn og unges behov for å praktisere sin tro på en tilfredsstillende måte i skolemiljøet, og at elever ikke føler seg nedverdiget når de ønsker å praktisere sin tro.
Bruk av skolelokaler:
Skolelokaler bør være tilgjengelige for tros- og livssynssamfunn etter skoletid, på lik linje med andre frivillige organisasjoner.
5.1.2.4 – Matpraksiser
Vi synes det er positivt at utvalget anbefaler skolene å legge til rette for tros- og livssynstilpasset mat på skoleturer, arrangementer, kantiner mv. Spesielt med tanke på at det i ISFs undersøkelse kommer frem at 56% mener at det bør tilrettelegges for særskilte matpraksiser i den offentlige skolen. Dette viser at det er et behov for dette ute i samfunnet.
Som paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn finner vi det viktig at muslimske barn og eldre har tilgang til halalmat, slik at de kan få servert mat på lik linje med alle andre barn og eldre i samfunnet. Et slikt tiltak er også et veldig inkluderende tiltak som vil bidra til inkludering og omfavnelse av mangfold, og forebygge utenforskap som særlig mange muslimske barn opplever. Muslimske barn og eldre vil oppleve at deres behov blir ivaretatt og at deres religiøse praksis blir respektert av storsamfunnet.
Nå som Byrådet i Oslo har besluttet å innføre skolemat på barneskoler i byene, finner vi det viktig at muslimske barn får kvalitetssikret halalmat, slik at både foreldre og samfunnet har tillit til at muslimske barn får halalmat som er sertifisert. Dersom barnehager, skoler og andre offentlige institusjoner velger å servere halal-produkter, er vår anbefaling at produktene er tredjepart halasertifisert fra en anerkjent organisasjon. Dette fordi «halal» ikke er et beskyttet merke i Norge og produsenter kan dessverre utnytte halal-logo uten å ha klare rutiner på plass eller relevante revisjoner. Dette er problematisk og mange muslimer er opptatt av at halal-produktene skal være sertifisert av en tredjepart. Hvis barnehager og skoler allerede fra starten av pålegges å kjøpe halalsertifiserte produkter og har klare rutiner på plass for å behandle halal-mat, så vil det ikke skape noen diskusjoner eller støy i etterkant, og ikke minst vil skolene oppnå tillit for deres kvalitet og profesjonalitet.
Vår anbefaling er at skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner legger til rette for tros- og livssynstilpasset mat for barn og ungdom, og at det for muslimske barn og ungdommer legges til rette for halalsertifisert mat, kvalitetssikret av en tredjepart slik at det ikke oppstår noe tvil om at maten som serveres er 100% halal. Islamsk Råd Norge kan bistå med dette arbeidet.
Islamsk Råd Norge synes også det er viktig at muslimske barn og ungdommer får utøvd sin religiøse praksis på skoler og samarbeider gjerne med Utdanningsetaten for å utvikle gode retningslinjer knyttet til bønn, faste og andre utfordringer.
5.2. Barnevern:
Mange med innvandrerbakgrunn opplever utfordringer med å forstå barnevernets politikk og arbeidsmetoder. Det er ofte forvirring rundt hvordan man skal oppdra barn på en måte som er i tråd med norsk barnevern. Flere foreldre føler at noen ansatte innenfor barneverntjenesten ikke er bevisste på at det finnes ulike måter å gi en god oppdragelse på. Det er også verdt å merke seg at barnevernet har tapt flere saker i europeiske domstoler som de tidligere hadde vunnet i norske rettssystemer. Islamsk Råd Norge mener at dialog og samarbeid er den mest vellykkede tilnærmingen. Det er en tydelig mangel på gjensidig kunnskap fra begge parter.
Vi oppfordrer kommunen til å samarbeide med tros- og livssynssamfunn på bydelsnivå med følgende målsettinger:
- Øke kompetansen om hverandre gjennom dialog, samarbeid og gjensidig respekt, både innenfor trossamfunnene, Etat for barn og familie og dets tjenester.
- Fremme medvirkning og tilgang til gjensidig relevant informasjon.
- Bidra til god kommunikasjon, dialog og gjennomsiktige tjenester.
- Bygge gjensidig tillit og respekt.
- Fremme et sterkt samarbeid og utvikling av gode tiltak for familier og barn.
5.4 – Beredskap
Vi er enig med utvalgets vurderinger under punkt 5.4.3.1 hvor de anbefaler at dagens praksis endres slik at beredskapsarbeidet i større grad reflekterer det samfunnet beredskapen skal tjene og beskytte, gjennom å inkludere andre tros- og livssynssamfunn.
Islamsk Råd Norge – paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn – og moskeer bør få en mer aktiv rolle i beredskapsarbeidet slik at de kan hjelpe kommunen med å komme i kontakt med en kvalitetssikret imam og trossamfunn, samt bistå kommunen under større hendelser og ulykker. Vi mener samtidig at det er viktig å få på plass kompetanse på̊ sorgarbeid hos muslimske trossamfunn og at Oslo kommune bør ta initiativ til opplæring i sorgarbeid hos imamer og muslimske ledere.
Videre mener vi også at det på lik linje med en beredskapsprest, bør vurderes å få på plass en beredskapsimam da en stor andel av befolkningen i Oslo er medlemmer i et muslimsk trossamfunn. Beredskapsimam er et reelt behov for befolkningen i Oslo. Av erfaringer vi har gjort oss har vi sett at imamer og moskeene spiller en viktig rolle når det gjelder sorgarbeid, oppfølging av pårørende og overlevende, oppfølging av familiemedlemmer, samarbeid med politi og helse osv ved større hendelser og ulykker. For eksempel bidro Islamsk Råd Norge mye med oppfølging av Al-Noor moskeen i Bærum etter terrorangrepet i 2019. Et annet eksempel er hvordan Søndre Nordstrand Muslimske Senter åpnet moskeen og stilte opp for lokalsamfunnet etter at en 21 år gammel mann ble drept i Prinsdal i Oslo, natt til lørdag 11. januar 2020. Flere hundre ungdommer kom til moskeen i flere dager etter hendelsen hvor de hadde behov for både å dele sin sorg, samt få støtte og finne håp i deres religion. Søndre Nordstrand Muslimske Senter bidro på eksemplarisk vis i tett samarbeid med politi og lokalsamfunn. Ungdommene som kom, ble godt ivaretatt og fulgt opp ved behov.
https://www.dagbladet.no/nyheter/overveldet-av-sorg/72017619
5.5.3.1 og 5.5.3.5 – Helge- og Ettermiddagsbegravelser:
Begravelser og gravlegging har lenge vært preget av tradisjonelle rutiner og tidspunkter. I mange samfunn finner disse sted på hverdager, ofte innenfor fastsatte tidsluker. Dette kan imidlertid skape utfordringer for etterlatte som kanskje har behov for mer fleksibilitet i planleggingen. I tillegg oppstår det et behov for å vurdere kulturelle og religiøse aspekter ved gravleggingspraksis.
Helge- og Ettermiddagsbegravelser:
Fordelene:
- Økt tilgjengelighet: Å tillate begravelse i helgene og på ettermiddagene gir familier flere alternativer for å arrangere seremonien.
- Inkluderende: Denne praksisen tar hensyn til arbeidende pårørende som kanskje ikke kan få fri midt i uken.
- Personliggjøring: Å gi familier flere alternativer kan også gi dem rom til å skape en mer personlig og minneverdig avskjed.
- Teologisk begrunnelse:
Et annet viktig punkt er teologisk begrunnet at muslimer må begraves så fort som mulig etter at dødsfallet inntreffer.
Punktene 5.5.1.2 og 5.5.3.2 – Retningsbestemte gravplasser for muslimer
I islam er det et krav at den avdøde gravlegges med ansiktet vendt mot Kaba i Makkah, noe som krever en bestemt orientering av graven. Dette må tas i betraktning ved utforming av gravplasser for å kunne respektere og oppfylle ønskene og behovene til muslimer i samfunnet.
Nøkkelfaktorer:
- Respekt: Tilrettelegging av gravplasser som respekterer islamske begravningsritualer er ikke bare et uttrykk for respekt mot det enkelte individ, men også en verdsetting av religiøs og kulturell mangfoldighet i samfunnet.
- Inkludering: Å skape gravplasser som tar hensyn til ulike religiøse og kulturelle praksiser bidrar til et inkluderende miljø der alle føler at deres overbevisninger og tradisjoner blir anerkjent og respektert.
Det er viktig å fortsatt ivareta dialog med muslimske ledere og organisasjoner, for å sikre at gravplassene møter de spesifikke behovene innenfor de forskjellige religiøse og kulturelle fellesskapene.
Samfunnet utvikler seg stadig, og med det følger et økende mangfold i religiøse og kulturelle praksiser som må speiles i de offentlige tjenestene som tilbys av kommunen. Ved å tilpasse gravplasser for å møte de spesifikke kravene i islam, samt ved å være oppmerksom på og respektfull mot andre religiøse og kulturelle praksiser rundt død og gravlegging, tar vi betydelige skritt mot et mer inkluderende og støttende samfunn. Fleksibilitet, respekt for mangfold og en vilje til å tilpasse seg disse variasjonene sikrer at vi hedrer de avdøde og støtter de etterlatte på en måte som er både meningsfull og respektfull.
5.7 Tro og livssyn i bydelene
Det tette samarbeidet mellom Oslos bydeler og flere tros- og livssynssamfunn har blitt en viktig arena for positiv og fruktbar dialog. Dette fellesskapet har intensivert forbindelsene mellom ulike kulturelle og religiøse samfunn i byen, og gir næring til et samfunn som er både mangfoldig og inkluderende. En åpen kommunikasjonskanal har latt gjensidig respekt og forståelse springe ut, hvor behov og ønsker fra alle samfunnslag blir anerkjent, verdsatt og inkludert i byens utviklingsplaner. Dette pulserende fellesskapet ikke bare befester det sosiale nettverket i samfunnet, men det kultiverer også en kultur for aksept, der alle borgere føler at deres tro og livssyn blir observert, hørt og respektert.
5.7.4 Ungdom og unge voksne
Bottom of FormBydelene i Oslo står i en unik posisjon til å forme en inkluderende fremtid, ved å engasjere seg direkte med ungdom og tros- og livssynssamfunn lokalt.
Vi mener at det er viktig at hver bydel etablerer en robust kontaktflate med ungdommer lokalt slik at det sikrer deres aktive deltakelse og medvirkning i saker som berører dem, og vektlegger deres behov og ønsker. Ungdom i bydelene har i mange sammenhenger gitt klar uttrykk for et presserende behov for flere møteplasser, samt en forsterkning av fritidstilbud som er essensielle for deres sosiale velferd og utvikling.
Videre anbefaler vi en strategisk utvikling av møteplasser der ungdom kan utforske og uttrykke sin tro- eller livssynsidentitet. Slike rom bør utvikles i nært samarbeid med moskeene og ungdommene selv, hvor deres stemmer blir hørt og verdsatt, og dermed sikrer at møteplassene blir relevante og verdifulle for dem.
Bydelene oppfordres til å knytte sterkere bånd med lokale tros- og livssynssamfunn, slik at disse møteplassene kan være autentiske og støttende miljøer, som fremmer mangfold, forståelse og respekt blant Oslo-ungdommen.
Svømmetilbud dedikert for kvinner
Selv om det har blitt etterspurt dedikerte svømmealternativer og -kurs for minoritetskvinner i Oslo, har det til dags dato ikke blitt realisert noen spesifikke tilbud. Inkludering i hovedstaden innebærer at også minoritetskvinner får anledning til å delta i slike aktiviteter, noe som dessuten bidrar til å forebygge svømmerelaterte ulykker. Oslo kommune, enten på sentralt eller bydelsnivå, bør prioritere denne saken i løpet av den nærmeste fremtiden.
Felles Iftar-dag
En feiring av fellesskap og kulturell forståelse
På det pulserende Grønlandstorg i hjertet av Oslo, kan kommunen organisere en felles Iftar-dag under den hellige måneden Ramadan, en hendelse som inviterer alle innbyggere til å oppleve og delta i en storslagen feiring av mangfold og fellesskap. I den hellige måneden Ramadan, hvor muslimer verden over faster fra daggry til solnedgang, blir Iftar – måltidet som markerer slutten på dagens faste – et symbol på enhet, deling og åndelig refleksjon.
Selv om Iftar spesielt er knyttet til muslimsk praksis og tradisjon, ønsker vi at det er et inkluderende begivenhet og være et møtepunkt hvor alle kulturer, tro og livssyn kan komme sammen. Her blir skillet mellom ulike samfunnsgrupper visket ut, og alle blir oppfordret til å dele et måltid og samtaler med hverandre.
Besøkende på Grønlandstorg blir tatt med på en kulinarisk reise gjennom ulike staller og boder, som presenterer et vell av matretter og kulturelle innslag fra ulike deler av verden. Målet er ikke bare å feire den muslimske høytiden, men også å utveksle og forstå andre kulturer og tradisjoner. I et land så mangfoldig som Norge, blir maten et medium gjennom hvilket vi kan dele våre historier og kulturelle nyanser.
Dialog og Forståelse
I skumringens time, når solen går ned og fasten brytes, deler alle et måltid og en erfaring, noe som skaper et miljø for dialog og forståelse. Gjennom felles erfaringer og diskusjoner kan misforståelser og fordommer utfordres og reduseres, mens det legges grunnlag for et sterkere, mer sammenkoblet samfunn.
Bønn, Refleksjon og Samhold
Bønn og åndelige stunder tilbys for de som observerer Ramadan, mens også rom for refleksjon og åndelig utveksling blir gjort tilgjengelig for alle tilstede. Felles Iftar-dag blir dermed et rom for å dyrke åndelig nysgjerrighet og læring, uavhengig av tro.
En fremtidig tradisjon
Med et ønske om å knytte bånd og fremme samhold i den stadig voksende og diversifiserte byen, kan Oslo kommune innføre «Felles Iftar-dag» til å bli en årlig tradisjon. Dette er en festdag hvor alle er velkomne, og hvor målet er å dyrke en kultur for respekt, aksept og varig vennskap blant Oslos innbyggere.
Ved å samles rundt et felles bord og dele i gleden og samholdet som mat og fellesskap bringer, kan Felles Iftar-dag være et skritt mot et mer inkluderende og enhetlig samfunn. Her blir en gammel tradisjon en brobygger til fremtiden, hvor vi alle kan lære, vokse og trives sammen. Gjennom dette initiativet skapes det en arena hvor mangfold ikke bare feires, men også forstås, og et eksempel for andre byer om hvordan man aktivt kan fremme et positivt og inkluderende samfunnsmiljø. Måtte vi bære denne ånden av samhold, forståelse og respekt med oss utover denne hellige måneden, og må det nære våre hjerter og handlinger i tiden som kommer.