Islamsk økonomi (الاقتصاد الإسلامي) (iqtisaad al-islaami) er studiet av økonomi og økonomiske aktiviteter som bygger på islamske prinsipper og normer. I denne artikkelen gis det en kort introduksjon til noe av prinsippene som ligger til grunn for islamsk økonomi. Senere i denne artikkelserien vil også ulike problemstillinger innenfor mainstream-økonomi – og hvordan islamsk økonomi forholder seg til disse – tas opp.
Målet med økonomisk aktivitet
Økonomisk vekst på bekostning av alt annet[1] er ikke målet i islamsk økonomi. Dette gjør at islamsk økonomi skiller seg fra ideologier og økonomiske skoleretninger som vektlegger økonomisk vekst og profittmaksimering som et mål i seg selv. Økonomiske virkemidler tas i bruk for å oppnå målet om et godt samfunn. Dette kommer kanskje tydeligst til uttrykk i det islamske påbudet om å gi zakat, dvs. en obligatorisk avgift eller skatt som har som mål å omfordele ressurser i samfunnet slik at det kommer de marginaliserte til gode. Zakats viktighet i islam illustreres av at det er nedfelt som en av de fem søylene i islam. I Koranens surah 2 vers 177 sier Allah følgende:
لَيۡسَ الۡبِرَّ اَنۡ تُوَلُّوۡا وُجُوۡهَكُمۡ قِبَلَ الۡمَشۡرِقِ وَ الۡمَغۡرِبِ وَلٰـكِنَّ الۡبِرَّ مَنۡ اٰمَنَ بِاللّٰهِ وَالۡيَوۡمِ الۡاٰخِرِ وَالۡمَلٰٓٮِٕکَةِ وَالۡكِتٰبِ وَالنَّبِيّٖنَۚ وَاٰتَى الۡمَالَ عَلٰى حُبِّهٖ ذَوِى الۡقُرۡبٰى وَالۡيَتٰمٰى وَالۡمَسٰكِيۡنَ وَابۡنَ السَّبِيۡلِۙ وَالسَّآٮِٕلِيۡنَ وَفِى الرِّقَابِۚ وَاَقَامَ الصَّلٰوةَ وَاٰتَى الزَّکٰوةَ ۚ وَالۡمُوۡفُوۡنَ بِعَهۡدِهِمۡ اِذَا عٰهَدُوۡا ۚ وَالصّٰبِرِيۡنَ فِى الۡبَاۡسَآءِ وَالضَّرَّآءِ وَحِيۡنَ الۡبَاۡسِؕ اُولٰٓٮِٕكَ الَّذِيۡنَ صَدَقُوۡا ؕ وَاُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡمُتَّقُوۡنَ
“Gudfryktighet består ikke i å vende seg i bønn mot øst eller vest. Gudfryktig er den som tror på Allah, dommens dag, englene, Skriften, profetene, og den som av kjærlighet til Ham gir de beste eiendelene til sine til slektninger, foreldreløse, fattige i nød, omreisende, de som ber om hjelp, og for å befri slaver. Og gudfryktige er de som etablerer bønnen, gir almisse, holder løftet sitt når de inngår det, er tålmodige i ekstrem fattigdom, sykdom og (tålmodige) i kamp (mellom rett og urett). Slik er sannhetens folk og de fromme”
Forbudet mot renter
Målet om å skape et sosialt rettferdig og godt samfunn for alle, snarere enn profitt for noen, kommer også til syne i forbudet mot renter. I surah 2 vers 275-278 sier Allah følgende om renter:
Målet om å skape et sosialt rettferdig og godt samfunn for alle, snarere enn profitt for noen, kommer også til syne i forbudet mot renter. I surah 2 vers 275-278 sier Allah følgende om renter:
اَلَّذِيۡنَ يَاۡكُلُوۡنَ الرِّبٰوا لَا يَقُوۡمُوۡنَ اِلَّا كَمَا يَقُوۡمُ الَّذِىۡ يَتَخَبَّطُهُ الشَّيۡطٰنُ مِنَ الۡمَسِّؕ ذٰ لِكَ بِاَنَّهُمۡ قَالُوۡۤا اِنَّمَا الۡبَيۡعُ مِثۡلُ الرِّبٰوا ۘ وَاَحَلَّ اللّٰهُ الۡبَيۡعَ وَحَرَّمَ الرِّبٰوا ؕ فَمَنۡ جَآءَهٗ مَوۡعِظَةٌ مِّنۡ رَّبِّهٖ فَانۡتَهٰى فَلَهٗ مَا سَلَفَؕ وَاَمۡرُهٗۤ اِلَى اللّٰهِؕ
“Den som grådig krever renter, oppfører seg som en (person) Satan har gjort gal med sin berøring. (Grepet i denne tilstanden) sier de: “Handel er jo en slags rente,” selv om Allah har gjort handel lovlig og renter ulovlig. Herved kan den som mottar denne advarselen fra sin Herre, og slutter å ta renter, beholde de tidligere fortjenestene sine, og Allah vil dømme saken hans— ‘’”.
يَمۡحَقُ اللّٰهُ الرِّبٰوا وَيُرۡبِى الصَّدَقٰتِؕ وَاللّٰهُ لَا يُحِبُّ كُلَّ كَفَّارٍ اَثِيۡمٍ
“Allah fjerner all velsignelse fra renter, mens Han velsigner vekst av veldedighet. Allah liker ikke de utakknemlige og de som holder fast ved synden”.
اِنَّ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ وَاَقَامُوا الصَّلٰوةَ وَاٰتَوُا الزَّكٰوةَ لَهُمۡ اَجۡرُهُمۡ عِنۡدَ رَبِّهِمۡۚ وَلَا خَوۡفٌ عَلَيۡهِمۡ وَلَا هُمۡ يَحۡزَنُوۡنَ
«Sannelig, de som tror og gjør gode gjerninger, etablerer bønnen og betaler den obligatoriske almissen, skal bli belønnet hos sin Herre. De har ingen grunn til å frykte eller sørge.”
يَـٰٓأَيُّهَا ٱلَّذِينَ اٰمَنُوا اتَّقُوا اللّٰهَ وَذَرُوۡا مَا بَقِىَ مِنَ الرِّبٰٓوا اِنۡ كُنۡتُمۡ مُّؤۡمِنِيۡنَ
(Å dere) Troende! Frykt Allah og gi opp all utestående rente hvis dere virkelig tror”
Renteforbudet og hva det innebærer i en moderne økonomi er en problemstilling som drøftes i en separat artikkel.
To prinsipper for organiseringen av islamsk økonomi
To prinsipper er førende i organiseringen av en islamsk økonomi. Det ene er rettferdig inntjening og bruk: Hvordan man tjener penger skal være halal og ikke haram. Det vil si at pengeinntjeningen må skje på en måte som ikke strider imot islamske prinsipper – mao. ikke skade andre, samfunnet eller kloden. Eksempler på dette er at man ikke stjeler, nådeløst utbytter arbeidskraft, ødelegger miljøet eller svindler noen i prosessen med å tjene penger. Hvordan man anvender penger skal også være halal, dvs. man skal avstå fra haram forbruk og investeringer. Eksempler på dette er kjøp av rusmidler, pornografi, narkotika og gambling.
I en hadith berettet fra Profetens (fred være med ham) følgesvenn Muadh ibn Jabal, fremkommer det at profeten sa “Føttene til en tjener vil ikke bevege seg på oppstandelsesdagen/dommedagen før han blir spurt om fire saker: hans levetid og hvordan han brukte det, ungdommen og hvordan han utnyttet den, hans rikdom og hvordan han tjente den og brukte den, og hans kunnskap og hvordan han handlet etter det” (Al-Tabarani, u.å).
I surah 2, vers 188 sier Allah følgende;
وَلَا تَاۡكُلُوۡٓا اَمۡوَالَـكُمۡ بَيۡنَكُمۡ بِالۡبَاطِلِ وَتُدۡلُوۡا بِهَآ اِلَى الۡحُـکَّامِ لِتَاۡکُلُوۡا فَرِيۡقًا مِّنۡ اَمۡوَالِ النَّاسِ بِالۡاِثۡمِ وَاَنۡـتُمۡ تَعۡلَمُوۡنَ
“Ta ikke andres eiendeler på ulovlig måte, og tilby heller ikke disse i bestikkelse til myndighetene for å anskaffe en del av andres eiendeler urettmessig.”
Videre oppmuntres det til moderasjon i forbruk av varer og tjenester. Profeten (fred være med han) har f.eks. sagt at man ikke skal sløse vann selv om man er ved en rennende bekk (Ibn Maajah, s. 324). Hans egen livsstil var også svært nøktern, uten luksus eller prangende forbruk.
Rettferdig fordeling er et annet viktig element i islamsk økonomi. De rike blir pålagt å gi zakat for å ivareta de fattiges behov. Det er i den sammenheng nevneverdig at målet i islamsk økonomi ikke er at alle skal være like bemidlede, da islam anerkjenner at økonomien består av folk med ulike forutsetninger og ambisjoner.
Allah sier i surah 6 vers 165:
وَهُوَ الَّذِىۡ جَعَلَـكُمۡ خَلٰٓٮِٕفَ الۡاَرۡضِ وَرَفَعَ بَعۡضَكُمۡ فَوۡقَ بَعۡضٍ دَرَجٰتٍ لِّيَبۡلُوَكُمۡ فِىۡ مَاۤ اٰتٰٮكُمۡؕ
“Det er Han som har valgt dere til å være forvaltere på jorden, og har opphøyet noen av dere over andre i rang for at Han kan prøve dere gjennom det Han har gitt dere—”
I Koranen nevnes det at man blir testet med både rikdom og fattigdom. I surah 23 vers 55-56 sier Allah;
اَيَحۡسَبُوۡنَ اَنَّمَا نُمِدُّهُمۡ بِهٖ مِنۡ مَّالٍ وَبَنِينَ ﴿۵۵﴾ نُسَارِعُ لَهُمۡ فِى الۡخَيۡـرٰتِ ؕ بَلْ لَّا يَشۡعُرُوۡنَ
«Tror de at siden Vi fortsetter å gi dem velstand og barn, (56) At (det betyr at) Vi ivrer etter å overøse dem med goder? Sannheten er at de ikke forstår.»
Når Allah sier at “de ikke forstår”, refererer han til den manglende forståelsen av at hvordan man benytter godene Gud har gitt en, er en test på om man er på rett vei eller ei: Donerer du til trengende og ivaretar du interessene til de som sliter, eller er du selvsentrert og gjerrig med godene du har fått? Mens fattigdom er en åpenbar test for mennesket, fordi det setter dyder som takknemlighet, tålmodighet og delevilje på prøve, er det mindre åpenbart for folk at rikdom tester om mennesket har dyder som generøsitet, måtehold, ydmykhet, solidaritet med vanskeligstilte og rettferdssans. Allah tilbakeviser dermed tanken om at hvis Han gir rikdom, trygghet og helse så er det ut av større kjærlighet eller preferanse for de som får godene enn andre.
I surah 59, vers 7 sier Allah følgende: ِ
مَّآ أَفَآءَ ٱللَّهُ عَلَىٰ رَسُولِهِۦ مِنۡ أَهۡلِ ٱلۡقُرَىٰ فَلِلَّهِ وَلِلرَّسُولِ وَلِذِى ٱلۡقُرۡبَىٰ وَٱلۡيَتَـٰمَىٰ وَٱلۡمَسَـٰكِينِ وَٱبۡنِ ٱلسَّبِيلِ كَىۡ لَا يَكُونَ دُولَةَۢ بَيۡنَ ٱلۡأَغۡنِيَآءِ مِنكُمۡۚ وَمَآ ءَاتَٮٰكُمُ ٱلرَّسُولُ فَخُذُوهُ وَمَا نَہَٮٰكُمۡ عَنۡهُ فَٱنتَهُواْۚ وَٱتَّقُواْ ٱللَّهَۖ إِنَّ ٱللَّهَ شَدِيدُ ٱلۡعِقَابِ (٧)
«Hva Allah har gitt av bytte fra byenes folk, tilhører Allah og Sendebudet og de nærmeste og de foreldreløse og de fattige og den veifarende, slik at rikdommen ikke går på omgang mellom de rike blant dere. Og hva Sendebudet gir dere, skal dere ta imot. Og hva han forbyr dere, skal dere avholde dere fra. Og frykt Allah, Allah er visselig streng i gjengjeldelsen.»
Av verset fremkommer det at Allah misliker kapitalakkumulasjon på toppen, og dermed voksende sosioøkonomisk ulikhet i samfunnet. Der økonomisk utjevning er mulig og rettferdig, skal det tilstrebes. Dette henger sammen med at islam som religion tar sikte på å ivareta interessene til samfunnet som helhet (As-Sa’adi, 2017). Zakat må forstås som et sentralt virkemiddel i så henseende: Zakat bekjemper fattigdom og omfordeler ressursene slik at det gagner alle samfunnslag. Rike mennesker er ikke tjent med at fattige ikke har råd til å kjøpe varer og tjenester, og høy sosioøkonomisk ulikhet har en rekke samfunnsskadelige effekter (Wilkinson et al., 2011).
Kilder
Al-Tabarani (u.å). المعجم الكبير Al-Mu’jam al-Kabir.
As-Sa’adi, A. (2017). Maxims of Fiqh (Al-Qawaid Al-Fiqhiyyah). Dar Makkah International.
Maajah, I (u.å). Sunan Ibn Maajah. Hadith nummer 324, s. 425. https://cdn.ahlesunnatpak.com/ahlesunnatpak/new_uploads/books/Sunan%20Ibne%20Majah/english/Sunan%20Ibn%20Majah%20Vol.%201%20-%201-802.pdf
Wilkinson, R., Pickett, K., & Poulsson, P. H. (2011). Ulikhetens pris: hvorfor likere fordeling er bedre for alle. Oslo: Res Publica.
Tips til videre fordypning
Jalal, Muhammad (programleder). (2021, mars). Demystifying Social Science and the Religion of Liberal Economics with Dr. Asad Zaman. [Podcast]. I Thinking Muslim. https://www.thinkingmuslim.com/podcast/47-dr-asad-zaman
Jalal, Muhammad (programleder). (2020, desember). Capitalism and Socialism – Thoughts on Islamic Economics with Almir Colan. [Podcast]. I Thinking Muslim. https://www.thinkingmuslim.com/podcast/47-dr-asad-zaman
[1] Med dette menes det at flere hensyn enn økonomisk vekst ivaretas, når målet med økonomisk aktivitet angis. Dette kan blant annet dreie seg om å ivareta miljøet og sikre rettferdig ressursfordeling, slik at alle får dekket sine primærbehov.[/vc_column_text]