Innledning

Takk for muligheten til å gi innspill til strategien for et livssynsåpent samfunn. Islamsk Råd Norge (IRN) representerer en bred og mangfoldig gruppe muslimer i Norge og vi ser også verdien av en helhetlig tros- og livssynspolitikk som sikrer likebehandling og reell trosfrihet for alle tros- og livssynssamfunn. Et livssynsåpent samfunn bygger på anerkjennelsen av at tro og livssyn er en viktig del av mange menneskers identitet. Staten har en sentral rolle i å legge til rette for tros- og livssynsutøvelse, samtidig som den må sikre at ingen diskrimineres på grunn av sin tro eller overbevisning. Dette krever en helhetlig strategi som ivaretar trosfriheten i praksis, legger til rette for dialog og felles løsninger, og motvirker fordommer og ekskludering.

Hvilke innsatsområder bør prioriteres i en strategi?

For at et livssynsåpent samfunn skal være reelt og inkluderende, mener vi at følgende innsatsområder bør prioriteres:

1. Likebehandling og ikke-diskriminering i alle samfunnsområder
   • Sikre at arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og offentlige tjenester er tilrettelagt for alle tros- og livssynsgrupper.
   • Styrke diskrimineringsvernet slik at tros- og livssynsminoriteter ikke blir ekskludert eller forskjellsbehandlet.
2. Tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse i det offentlige rom og arbeidslivet
   • Offentlige og private arbeidsplasser bør ha retningslinjer som sikrer at ansatte kan praktisere sin tro eller sitt livssyn uten hindringer.
3. Økt dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn og myndigheter
   • Opprette faste møteplasser for tros- og livssynsorganisasjoner og offentlige aktører.
   • Styrke samarbeidet mellom tros- og livssynssamfunn for å bygge broer og redusere konfliktnivået i samfunnsdebatten.
4. Tiltak for å motvirke fordommer, hatkriminalitet og diskriminering
   • Politiet må prioritere hatkriminalitet mot tros- og livssynsminoriteter, og sikre at slike saker blir prioritert. Myndighetene bør iverksette holdningskampanjer for å fremme forståelse for tros- og livssynsmangfold.

5. Anerkjennelse og bekjempelse av islamofobi

   • Når vi snakker om et åpent tros- og livssynssamfunn, må vi også snakke om den økende trusselen islamofobi utgjør mot det frie livssynssamfunnet. Økende islamofobi har blitt et stort problem, også i det norske samfunnet. Hatprat og demonisering av muslimer har blitt en stor del av hverdagen til norske muslimer, noe som bidrar til ekskludering, diskriminering og psykisk uhelse. Hvis vi ønsker et åpent tros- og livssynssamfunn, må vi sette islamofobi på den politiske agendaen slik FN har gjort og jobbe målrettet mot å bekjempe det.

   • Politiet må styrke innsatsen mot hatkriminalitet rettet mot muslimer og sikre bedre rapportering og oppfølging av slike saker.

   • Kunnskap om islamofobi bør bli en del av skolepensumet til ungdoms- og vgs skoler og offentlige institusjoner må få ressurser til å jobbe forebyggende mot fordommer og stereotypier om islam og muslimer.

6. Sikring av barns religiøse og kulturelle identitet i barnevernsloven
   •  Den nye paragrafen i barnevernsloven som skal sikre barns religiøse og kulturelle identitet må følges opp i praksis. Det bør kartlegges hva barnevernsinstitusjoner i Norge gjør for å sikre disse rettighetene. På hvilken måte legges det til rette for at minoritetsbarn kan ivareta sin språklige, kulturelle og religiøse identitet.
   • Barnevernsansatte må få økt kompetanse om islam og muslimske barns behov for å sikre at religiøse og kulturelle hensyn ivaretas i omsorgssituasjoner.
   • Muslimske barn i fosterhjem og institusjoner må sikres mulighet til å praktisere sin tro, inkludert tilgang til halalmat, språk- og religionsopplæring, bønn og deltakelse i religiøse høytider.
7. Diskriminering av muslimer i fengsler
   • Norske muslimer i fengsler opplever ofte forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til halalmat, bønnerom og mulighet for å praktisere sin tro.
   • Fengselsvesenet må ha tydelige retningslinjer for hvordan de skal ivareta religiøse behov hos innsatte, i tråd med menneskerettighetene og trosfriheten. Dette må forankres i lovverk.
   • Det bør innføres obligatorisk opplæring for fengselsansatte om tros- og livssynsmangfold for å sikre at muslimske innsatte ikke blir møtt med fordommer eller unødvendige restriksjoner.
   • ⁠Fengselsimamene og andre tros- og livssynsveiledere må få bedre rammevilkår for å støtte muslimske innsatte, inkludert regelmessig tilgang til dem for sjelesorg og veiledning.

Hva er de viktigste tiltakene?

For at strategien skal gi konkrete resultater, bør følgende tiltak iverksettes:

1. Tydeligere lovverk for å beskytte tros- og livssynsfriheten
   • Styrke diskrimineringsvernet slik at ingen tros- og livssynsgrupper opplever urettferdig behandling.
   • Sikre at offentlige institusjoner har retningslinjer for hvordan de kan tilrettelegge for mangfoldet av tro og livssyn.

2. Praktisk tilrettelegging i utdanningssektoren og arbeidslivet

   • Skoler og universiteter må ha retningslinjer som sikrer at elever og studenter kan utøve sin tro eller sitt livssyn uten at det går på bekostning av deres utdanning eller arbeidsoppgaver.

   • Arbeidsgivere bør oppmuntres til å ha retningslinjer for hvordan de kan tilrettelegge for ansattes tros- og livssynsutøvelse, for eksempel gjennom fleksible pauser for bønn eller markering av livssynsbaserte høytider.

3. Inkludering i samfunnsplanlegging:
   • Sikre at tros- og livssynssamfunn involveres i planleggingsprosesser på lokalt og

     nasjonalt nivå, spesielt i saker som berører deres interesser. Dette kan gjøres gjennom høringsrunder, representasjon i relevante utvalg og komiteer, og ved å etablere faste kommunikasjonskanaler mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunn.

4. Felles beredskapsplanlegging:

   • Inkludere tros- og livssynssamfunn i utviklingen av beredskapsplaner for krisesituasjoner. Dette sikrer at deres behov og ressurser tas i betraktning, og at de kan bidra effektivt i krisehåndtering.

5. Kompetanseheving i offentlig sektor:

• • Gjennomføre opplæring og bevisstgjøring blant offentlige ansatte om tros- og livssynsmangfold. Dette kan bidra til bedre forståelse og samarbeid mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunn.

Hva er de største utfordringene for tros- og livssynsfriheten?

Selv om trosfriheten er godt forankret i norsk lovverk, finnes det flere utfordringer som tros-og livssynssamfunn står overfor:

1. Manglende anerkjennelse og forståelse for tros- og livssynsmangfold
   • Mange opplever at deres tro eller livssyn blir misforstått eller nedprioritert i offentlige institusjoner og på arbeidsplassen.
2. Diskriminering i arbeidslivet
   • Flere arbeidssøkere opplever å bli ekskludert på grunn av sin religiøse praksis eller synlige livssynsidentitet.
3. Hatkriminalitet og fordommer
   • Økende polarisering i samfunnet har ført til at flere tros- og livssynsgrupper opplever trakassering og diskriminering.
4. Ulik praksis i offentlige tjenester
   • Noen kommuner og institusjoner er gode på å tilrettelegge for tros- og livssynsmangfold, mens andre mangler retningslinjer og kompetanse.

Hvilke hindringer ser vi for realiseringen av det livssynsåpne samfunn?

Til tross for gode intensjoner kan flere faktorer hindre realiseringen av et livssynsåpent samfunn:

1. Motstand mot synlig trosutøvelse
   • Noen debatter viser en negativ holdning til religiøse symboler og praksiser i det offentlige rom, noe som kan føre til ekskludering av tros- og livssynsgrupper.
2. For lite kunnskap og kompetanse
   • Mange arbeidsgivere, skoleledere og offentlige tjenesteytere mangler innsikt i hvordan de kan tilrettelegge for tros- oglivssynsmangfold.
3. Økende samfunnspolarisering
   • Debatter rundt religion og livssyn blir ofte preget av feilinformasjon og konfliktskapende retorikk, noe som gjør det vanskeligere å finne felles løsninger.

Veien videre – en strategi for en mer inkluderende fremtid

For å sikre at strategien fører til reelle endringer, må den være forpliktende og praktisk gjennomførbar. Alle borgere, uavhengig av tro eller livssyn, må ha like muligheter til å delta i samfunnet uten å møte barrierer eller fordommer.

Vi oppfordrer myndighetene til å ta denne strategien i betraktning som et mulig grunnlag for konkrete tiltak som fremmer respekt, likebehandling og tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse, sammen med andre relevante innspill

IRN stiller seg til disposisjon for videre dialog og ser frem til å bidra i det videre arbeidet for et mer inkluderende og livssynsåpent Norge.

Litteraturliste

• Kulturdepartementet. (2013). Det livssynsåpne samfunn: En helhetlig tros- og livssynspolitikk (NOU 2013:1). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-1/id711212/
• Islamsk Råd Norge. (2023, november 28). Høringssvar: Tro hva du vil – Oslo kommunes strategi for tros- og livssynspolitikk. https://irn.no/horingssvar-tro-hva-du-vil-oslo-kommunes-strategi-for-tros-og-livssynspolitikk/