Kjære alle sammen, ordfører, byrådsleder, mine brødre og søstre, alle barna:
Hei og Assalamu alaykum wa rahmatullahi wa barakatuh!
Det er med stor glede og takknemlighet at vi er samlet her i dag, i hjertet av Oslo for å markere starten på Ramadan. For andre år på rad lyser byen opp i anerkjennelse av denne viktige måneden. Med Ramadan-belysning i våre gater sender vi et kraftfullt budskap om enhet og fellesskap. Dette er et symbol på inkludering – og at vi, som en by, står sammen. Dette er en by hvor alle skal føle seg hjemme, hvor alle har en plass, og hvor vi står sammen i respekt og forståelse. Det er dette som bringer oss nærmere hverandre. I dag tidlig spurte min mor om det var Ramadanbelysning på Rådhuset i dag. Dette skulle hun være med på sa hun. Hun var stolt. Barna gledet seg. Det betyr at det er mer enn bare en dekorasjon – det er en følelse av tilhørighet, en anerkjennelse. Nettopp inkludering i praksis. Men Ramadan handler ikke bare om å faste. Det er en tid hvor vi retter blikket innover for refleksjon og utover for å dyrke fellesskapet og styrke båndene mellom oss. Det er en hellig tid fylt med refleksjon, barmhjertighet og solidaritet. Det er en anledning til å se inn i våre hjerter, vurdere våre handlinger, og strebe etter å bli bedre mennesker. De verdiene vi praktiserer i denne perioden – omtanke, raushet, medfølelse og fellesskap – er verdier som ikke bare er sentrale i islam, men som forener oss alle på tvers av tro og bakgrunn. I en tid hvor verden preges av konflikt, splittelse og polarisering, står slik markering som et sterkt symbol på samhold. Under Ramadan er vi i en tid hvor gode gjerninger multipliseres, og vi stiller oss spørsmålet: Hvordan kan JEG være til nytte for andre? Hvordan kan VI ta vare på de svakeste blant oss?
Vår kjære vår hellige profet Muhammad (fred være med ham) sa: «Han er ikke en troende hvis magen hans er fylt mens naboen hans går sulten.» Et annet sted sier han: «Den beste blant dere er den som er mest nyttig for menneskene.»
Dette budskapet er viktigere enn noensinne. La oss ta det som en oppfordring til handling. Vise hva fellesskap betyr i praksis.
I et samfunn hvor noen sliter med å få endene til å møtes, må vi bruke denne måneden til å åpne våre dører og våre hjerter. La oss ta vare på de mest sårbare, enten det er en nabo som bor alene, en familie som strever økonomisk, en nyankommen flyktning som trenger støtte, eller de som lider under kriser og urettferdighet, uansett hvor de befinner seg. Dette er en fin anledning til å banke på døren hos naboen, og kanskje ta med oss litt baklava eller samosa for å spre Ramadans gleder og velsignelser. Jeg vil rette en stor takk til Oslo kommune og byrådet for godt samarbeid. Gjennom felles innsats har vi jobbet sammen om dette prosjektet. Takk til alle som har bidratt.
Lysene skal tennes, men det viktigste lyset er det vi bærer i oss. La oss bruke Ramadan til å tenne lys i hverandres liv – gjennom varme ord, gode handlinger og omtanke. La denne belysningen ikke bare lyse opp våre gater, men også våre hjerter og sinn.
Tusen takk alle sammen! Ramadan Mubarak!