Tidligere president i USA, Donald Trump, er en åpenlys islamofob. Han innførte et innreiseforbud rettet mot muslimer og vurderte å stenge landets moskeer. Blant hans islamofobe uttalelser er “We have a problem in this country; it's called Muslims." og "I think Islam hates us".

Definisjoner

Runnymede Trust: Frykt for eller hat rettet mot islam – og derfor frykt for eller avstandtaken til alle eller de fleste muslimer. 

Religionshistorikeren Mattias Gardell: Sosialt reproduserte fordommer om og aversjoner mot islam og muslimer. 

CEDA (Center for muslimers rettigheter i Danmark): Enhver forskjellsbehandling, begrensning og ekskludering som skjer mot muslimer, hvis formål er å underminere eller underkjenne deres grunnleggende menneske- og frihetsrettigheter. 

Tarek Younis, psykolog og forsker, forklarer i boken The Muslim, State and Mind – Psychology in Times of Islamophobia (s. 33) at islamofobi har flere lag: 1. Islamofobi er en type av rasisme som retter seg mot bestemte typer muslimskhet eller antatt muslimskhet. 2. Islamofobi er en konstruert frykt eller fordom oppildnet av den eksisterende eurosentriske og orientalistiske globale maktstrukturen. 3. Islamofobi er styringen av/mot ideell muslimsk subjektivitet, dvs. at det settes (uforholdsmessige og diskriminerende) politiske grenser for hva som er akseptable tanker og atferd for muslimer.

Utbredelse 

Undersøkelser viser at 

• 15,3 % av den norske befolkningen er avvisende til sosial kontakt med muslimer. 
• 10 % mener vold mot muslimer er akseptabelt. 
• 23,7 % uttrykker motvilje mot muslimer, og 25 % mener det er for mange muslimer i Norge. 
• 44 prosent støtter påstanden «muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets.” 
• 33 prosent mener muslimer utgjør en trussel mot den norske kulturen. 
• 26 prosent støtter påstanden om at “muslimer er mer voldelige enn andre”.
• Norske muslimer diskrimineres på jobbmarkedet: Har 30 % mindre sjanse for å bli innkalt til intervju enn andre.
• En undersøkelse fra Danmark i 2019 viser at 25 % av danskene ønsker helt eller delvis at muslimer skal deporteres fra landet. 
• I løpet av 2 år, fra august 2019 til august 2021, ble ca. 3,76 millioner islamofobe meldinger lagt ut på twitter. Kun 14,8 % ble fjernet av twitter. 

Eksempler på islamofobi hos maktpersoner og opinionsdannere

Anne Kari Synstelien, nestleder i Vestre Toten Frp: “Man stoler bare ikke på en muslim. Forby islam. Vi vil ikke ha det. Ut av Europa med alt som har med islam å gjøre.” 

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen vil utestenge muslimske migranter fra landet, sier et nytt korstog kan bli nødvendig og at flyktningpolitikken er islamistimport.  

Stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde: “Islamsk livsstil er det frie samfunnets største trussel.” 

Frp-politikere Jan Peistorpet vil ha et muslimfritt Hedemark, og Ulf Erik Knudsen vil ha muslimfrie drosjer.   

Vidar Kleppe, leder av Demokratene: “Steng alle moskéer”.  

Redaktør Helge Lurås i Resett: Omtaler islam som en eksistensiell trussel mot Europa. Tar til orde for å diskriminere muslimer i Aftenposten: “Donald Trump ser ut til å ha forstått det. Det er klart at man kan bygge murer. Det er klart at man kan diskriminere mot prospektive innvandrere som bekjenner seg til islam.”  

Høyres Hallgrim Berg hevder Europa er utsatt for en muslimsk invasjon. 

William Shawcross, som har ledet den nykonservative tankesmien Henry Jackson Society og  den britiske vedledighetskommisjonen, er nå leder for utvalget som utreder det kontroversielle anti-radikaliseringsprogrammet Prevent. Han har uttalt at: “Islam er en av de største og skumleste problemene for vår fremtid.  Jeg tror alle europeiske land har raskt voksende islamske befolkninger.” 

Frankrikes innenriksminister Gerald Darmanian har anklaget ytre høyre for å ta i islam med silkehansker, og som en kommentar på at franske myndigheter har stengt  moskeer, skoler muslimske veldedigheter og organisasjonen mot islamofobi (CCIF) indikerer han at målet er å terrorisere den franske muslimske befolkningen. Den franske presidenten Emmanuel Macron omtaler voldsgjerninger utført av muslimer som “islamsk terror” og hevder “islam er i krise over hele verden”.  

Den populære forfatteren og nevroviteren Sam Harris har forsvart bruk av tortur og nukleær forkjøpskrig mot muslimer, og argumentert for etnisk profilering av alle som ser ut som de kan være muslimer. Han har også sagt at vi er i “krig med islam”. 

Boris Johnson, tidligere leder for det konservative partiet i England: “Islam er problemet”, og “Islamofobi er en naturlig reaksjon på islam”.   

Eksempler på islamofobi fra organisasjoner 

Organisasjonen HRS vil forby islam og kaller det et virus verre enn koronaviruset. Har fått over 26 millioner kroner i statsstøtte opp gjennom årene.  Omtaler praktiserende muslimer som ikke-integrerte.  

En budsjettvinner i tidligere statsbudsjett, Født Fri, gav i 2019 Født Fri prisen til Lily Bandehy. Bandehy sammenligner islam med kreft og tar til orde for å bruke cellegift for å forhindre at de islamske miljøene blir større. I tillegg advarer Bandehy om at muslimer får politisk makt gjennom demokratiske valg, samt borgerkrig: «Når folk ikke orker mer islam, vil de ta over gatene».  

Stram Kurs har inntil nylig fått over 2 million kroner i årlig statsstøtte i Danmark. Partiets mål er å eliminere verdens muslimer og kaste samtlige ut av Danmark.

Eksempler på islamofobi har blitt akseptert i den offentlige diskursen

Breivik gjør det klart i sitt manifest at han ikke er nazist, men at han er anti-islam. NRK satirisk oversatte deler av manifestet og sendte det inn som leserinnlegg. Det ble publisert i to aviser uten at noen reagerte. 

Den primære ideologiske inspirasjonskilden til Breivik, Peder Jensen (Fjordman)  tar til orde for voldelig kamp mot det han oppfatter som forrædere og massedeportering av muslimer for å etablere et hvitt Europa. Fjordman har aldri blitt ansvarliggjort for dette. Han slapp til og med å vitne i rettsaken mot Breivik og har fått 75 000 kr av Fritt Ord for å skrive bok om 22.juli. Ifølge Hege Storhaug er Fjordman i likhet med henne en islamkritiker. Hva hvis det hadde vært et IS-angrep i Norge? Hadde man da kalt ideologen bak terroren Vesten-kritiker og gitt han Fritt Ord-midler? 

Borgerlige partier i Norden inngår samarbeid med –  fremfor å ta avstand fra – åpent anti-muslimske partier. For eksempel har Moderaterna, Kristdemokratene og Liberalerne inngått samarbeid med Sverigedemokratene. Sverigedemokratene forfekter at kun de som tilslutter seg svensk kultur er svenske, og utdefinerer muslimer fra det svenske kulturfellesskapet. Partileder Jimmie Åkesson beskriver muslimer som den største trusselen mot Sverige og en SD-kandidat fra Åmål ønsker å utrydde muslimer. 

Årsaker  og konsekvenser

I motsetning til homofobi, rasisme og antisemittisme er de politiske hovedstrømningene  relativt aksepterende overfor islamofobi.

Årsaker

• Fiendtlighet mot islam og muslimer er blitt en proxy for rasisme. Mange fargede innvandrere i Europa er muslimer. Siden eksplisitt rasisme pga. hudfarge er ulovlig eller regnet som uakseptabelt, blir skyteskiven ofte muslimer og deres religion.    
• Skjev mediedekning.  Overgrep utført av muslimer får mer oppmerksomhet enn overgrep utført av ikke-muslimer, og førstnevnte overgripere omtales oftere ved deres religion enn sistnevnte. Slik skapes over tid et fiendebilde av «muslimen». 
• Skjev begrepsbruk. Læringsinstitusjoner, myndigheter og media har i en årrekke brukt begreper som radikalisering, negativ sosial kontroll og terror selektivt i disfavør av muslimer. Nordmenn assosierer i dag trosfundert terror og ekstremisme nesten utelukkende med islam/muslimer, og kjenner knapt til ekstremisme blant andre trosgrupper. Dette henger ikke minst sammen med at man umiddelbart etter en voldsaksjon utført av en muslim påklistrer merkelappen «islamist» på personen. Dermed gis et inntrykk av at gjerningspersonen er en religiøs aktivist og at islam årsaksforklarer det hele. 
• Muslimers ugjerninger årsaksforklares gjerne med islam – selv om andre variabler har langt større forklaringskraft. Muslimers religionsforståelse kan selvfølgelig påvirke deres handlingsvalg, politiske syn og retorikk, men det er ikke muslimer som trosgruppe alene om. F.eks.er det uomtvistet at kristendom påvirker idéverdenen til mange høyreekstreme, at det russiske krigsmaskineriet henter legitimitet fra kirken og at evangeliker George Bush mener han var på en misjon fra Gud da han invaderte Afghanistan og Irak. Likevel omtales sjelden disse menneskene og terroren de står for i religiøse termer. På tilsvarende vis ansvarliggjøres ikke jødedommen, buddhismen, hinduismen, buddhismen eller ateismen for overgrep begått av israelske, indiske, burmesiske eller kinesiske aktører. Tilbøyeligheten til å brennmerke islam som en unikt voldsfremmende trosretning, har bidratt til galopperende islamofobi verden over – inkludert den utbredte misoppfatningen om at muslimer er mer voldelige enn andre mennesker.
• Filmer og TV-serier tegner ofte et ufordelaktig bilde av muslimer.  
• Forskere som Ann Norton og Joseph Massad argumenterer for at islamofobien i Vesten er et resultat av usikkerhet om hva som er definerende for Vestens identitet i en tid hvor menneskerettighetene er under press. Muslimer konstrueres som en utgruppe for å skape en vestlig inngruppe:  Europeisk sekulær liberalisme tillegger islam karakteristikker som despotisme,  frihetsfiendtlighet, kvinneforakt, homofobi og intoleranse slik at den selv kan fremstå som det motsatte.
• Innflytelsesrike opinionsdannere har forfektet en orientalistisk verdensanskuelse, hvilket har  bidratt til en aksept for en islamofob idéverden hos allmenheten. Eksempelvis her ved lørdagsspaltisten i Norges største avis, Aftenposten:  «Mesteparten av verden har gått fremover de siste 50 årene, mens den islamske verden har stått stille, eller glidd tilbake i barbari.”  
• Islamofobi forsøkes bortforklart eller fornektet, også  i Norge. Dette til tross for at islamofobi var det ledende motivet bak terrorangrepet 22.juli. Et gjennomgående argument som brukes mot begrepet er at det er et forsøk på å kneble religionskritikk og ytringsfrihet. I realiteten er det ikke vanskelig å skille mellom islamkritikk og islamofobi: For å kvalifisere til betegnelsen religionskritikk må argumentene være kunnskapsbaserte. Religionskritikk er dessuten rettet mot religiøse tekster og tolkninger av disse, snarere enn devaluerende ytringer om alle som tilslutter seg religionen eller sjikanerende fremstillinger av dem. Kritikken må i tillegg anerkjenne meningsmotstandernes grunnleggende friheter og rettigheter, inkludert trosfrihet og retten til å ikke bli diskriminert pga. sin religion. En lakmustest på hvorvidt noe er legitim islamkritikk eller islamofobi, er den såkalte jødetesten. Bytt ut ordene «islam» og «muslim/muslimer» med «jødedom» og «jøde/jøder» i ulike utsagn og vurder om det ville kvalifiseres til å kalle antisemittisme eller jødedomkritikk.

Noen konsekvenser 

• Psykiske vansker som angst og depresjon hos muslimer. 
• Diskriminering/mobbing/ekskludering i arbeidsmarkedet og på andre samfunnsarenaer 
• Hatkriminalitet  og terror. I Norge har vi hatt en rekke terrorangrep motivert av av en antimuslimsk og rasistisk ideologi: Ole Kristian Brastads terrorangrep mot Al-Nor moské på Frogner i 1985 er et av disse. Brastad ble radikalisert til terror av det rasistiske partiet Norsk Front (senere Nasjonalt Folkeparti), som sto bak  en rekke voldshandlinger på 1980-tallet, inkludert bombeangrepet mot 1.mai toget i 1979.

• Islamofobi brukes til å legitimere folkemord, forfølgelse, frarøvelse av statsborgersskapsrettigheter og en kriminalisering av alminnelig muslimsk praksis i en rekke land. 

Rasisme og muslimhat

Islamofobi er et bredere begrep enn muslimhets. Muslimhets er enkeltstående hendelser. Islamofobi er et helt sett av teoretiske antakelser om islam og dermed muslimer, i tillegg til praksis overfor denne gruppen.  

Islamofobi er i tillegg et bredere begrep enn muslimhat, fordi islamofobibegrepet i tillegg til muslimhat også rommer islamhat. Islamofobi er en mer dekkende og presis term enn muslimhat, fordi forakt for islam henger tett sammen med forakt for muslimer som utøvere av og representanter for religionen. Det er ikke mulig å få bukt med muslimhat uten å utfordre narrativet om at islam er en ødeleggende og regressiv kraft. Tror man f.eks. at islam forherliger vold og kvinnefiendtlighet, er veien kort til å slutte at muslimer er voldelige og kvinneundertrykkende mennesker som selv er skyld i muslimhets – slik omtrent halvparten av de spurte i en norsk meningsmåling gjør. 

I praksis skjelner ikke hat rettet mot muslimer mellom islam og muslimer. De som vil forby islam eller eller mener islam ikke har noen plass her, vil i praksis forby muslimers eksistens og tilstedeværelse her – da muslimer per definisjon er folk som praktiserer islam. 

I Norge brukes gjerne termene hatretorikk og hatytringer om hverandre. Likestillings- og diskrimineringsombudet definerer hatytringer slik: 

Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn- som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder.

Et eksempel på hatretorikk i norsk kontekst er påstanden om snikislamisering . Påstanden fremstiller det at muslimer fremsetter ønsker og setter preg på det norske samfunnet som noe illegitimt og skummelt. Muslimer er én av tallrike tro- og verdibaserte grupper i Norge. I et demokrati har alle disse gruppene lik rett til å arbeide for at deres verdier blir hensyntatt. Dersom muslimer ekskluderes fra denne retten, svekkes deres status som likeverdige norske medborgere. 

Det er en sammenheng mellom hatretorikk og vold: Forskning viser at stadig eksponering for hatytringer fører til radikalisering, og at hatretorikk på sosiale medier kan egge til voldelige handlinger. 

Det er grunn til å spørre om islamofobi er en form for rasisme? Islamofobi tar ofte form av anti-muslimsk rasisme – hvilket er en form for nyrasisme. Mens den klassiske rasismen i hovedsak deler mennesker inn i under- og overlegne raser på basis av fysiske kjennetegn, tillegger nyrasismen i større grad mennesker underlegenhet på bakgrunn av deres kulturelle og religiøse tilhørighet. F.eks.: Mens pakistanere og somaliere tidligere ble ansett å være et problem i kraft av sin pakistanske eller somaliske opprinnelse, er de i dag ansett som et problem pga. sin antatte religiøse identitet som muslim.   

Nyrasistene skjønner at det er en dårlig retorisk strategi å referere til utdaterte konsepter om rase. Selv Breivik presiserer at han er en del av en kulturkrig snarere enn en rasekrig. Derfor snakker rasistene i stedet om ikke-vestlig innvandring og islam som problemet – og indikerer dermed at det er noe iboende vondt i å være tilknyttet ikke-vestlig kultur og islam.   

En innvending mot å kalle islamofobi rasisme er at man velger sin religion i motsetning til hudfarge. Det er imidlertid ikke slik at et individ ved fødselen velger å bli født inn i en muslimsk familie, og man velger heller ikke å bli trakassert fordi folk antar (riktig eller galt) at en er muslim på grunn av ens utseende. Siden mange muslimer har innvandrerbakgrunn, rammes de gjerne av en dobbelt form for fremmedfiendtlighet: motvilje både mot innvandrere og muslimer. 

Kildetips til videre fordypning 

Bangstad, Sindre (2015). Islamofobi og rasisme. Agora. http://antirasistisk.no/wp-content/uploads/2015/05/islamofobi_og_rasisme.pdf 

Center for Muslimers Rettigheder i Danmark. CEDA  

European Islamophobia Report 2021. https://islamophobiareport.com/en/ 

Gardell, Mattias (2011). Islamofobi. Oslo: Spartacus. 

Hafez, Farid og Naved Bakali (2022). The Rise of Global Islamophobia in the War on Terror: Coloniality, Race, and Islam. Manchester: Manchester University Press. 

Muuse, Hawa (2021). Islamofobien som ble normalisert. Agenda Magasin. Islamofobien som ble normalisert (agendamagasin.no) 

Norris, Maria (programleder). Enemies of the people. [Podcast]. https://podcasts.apple.com/gb/podcast/enemies-of-the-people/id1581679731  

Norton, Ann (2013). On the Muslim Question. Princeton University Press. 

Potter, Nicholas (2022). Mapping the Far Right. FES Nordic countries. New report: Mapping the Far Right: FES Nordic Countries