Den islamske dietten ivaretar flere individuelle hensyn. Man inntar mat og drikke som er godt for en selv, og som ivaretar ens forpliktelser overfor Gud. En kan imidlertid også driste seg til å si at den islamske dietten er et gode for samfunnet. I hvilken forstand? Vel, i kravene og oppfordringene man finner i den islamske dietten vises en aktsomhet for samfunnet og omverdenen. Hensynet til de større samfunnsinteressene reflekterer grunnleggende etikk i islam.
Islam gjør rede for konseptet om en ummah, et felleskap. Mennesker har lenge levd i samfunn og i større sosiale samspill. For å leve i felleskap må man som individ ofre noen av sine individuelle friheter for samfunnets gagn. Islam skal danne grunnlag for et samfunn som er bærekraftig, tuftet på hensynsfullt forbruk og unngåelse av farlige stoffer – og i sum bidra til velferd, overlevelse og trygghet i samfunnet.
Bærekraft
På jorden har Han lagt på plass for alle skapninger (Koranen: surah 55, vers 10).
Dette verset impliserer at jorda ikke utelukkende er forbeholdt mennesker. Det vil si at selv om mennesker har tillatelse til å spise dyr, må de fremdeles betraktes som Guds skapninger og dermed verdig rettferdig behandling. Dette kan blant annet innebære at man beskytter dyr fra utryddelse og at man sørger for å opprettholde et godt miljø for dyrene, slik det er utstedt en fatwa om av rådet for islamsk lærde i Indonesia (The Indonesian Council of Ulama 2014, s.24). Dertil oppfordrer islam til å unngå sløsing (Koranen: surah 7, vers 31), å ha moderasjon i kostholdet sitt, og avstå fra overspising- og forbruk (Al-Jaber 2006). Disse oppfordringene finner vi også i den vestlige verden, for eksempel WWFs råd om bærekraftig spising (u.å.) og FNs tolvte bærekraftsmål.
La oss se på noe av hva Naturvernforbundet i Norge sier om bærekraftig spising (2019) og hvordan den islamske dietten overensstemmer med dette: I kampanjen “Spis opp” oppfordrer Naturvernforbundet til at man skal unngå sløsing, da det både er uaktsomt ovenfor de som faktisk trenger mat og utgjør et forbruk som ikke bærekraftig. Dette er fullt forenlig med dette budskapet i Koranen (7:31):
Barn av Adam! Bruk anstendig klesdrakt når dere ber, og spis og drikk, men sløs ikke. Gud liker ikke de som går over grensene.
I verset brukes ordet musrifin, som i andre oversettelser blir oversatt til ord som overflødig og lettsindig. Enkelt sagt skal man ikke sløse. Unødig forbruk strider med islamske verdier slik som å verdsette det man har og omtanke for de med dårligere kår.
Dertil har Profeten Muhammad (fvmh) også oppfordret til at man skal ha et moderat kosthold og unngå overspising (Al-Jaber 2006). Et omfattende problem i dagens samfunn er at vi mennesker bruker mer enn vi må og ikke begrenser oss selv, og det utgjør betydelig trussel mot et bærekraftig samfunn. Islam derimot, oppfordrer til at man kun skal forbruke i den grad som er nødvendig.
Allahs Budbringer sa: «Maten for to personer er tilstrekkelig for tre, og maten for tre er tilstrekkelig for fire» (Sahih al-Bukhari 5392). Hadithen er en påminnelse om at mat med fordel kan deles med flere etter at man har forsynt seg med det en selv behøver. Dette er en særlig nyttig tanke i forbrukersamfunn som Norge, hvor vi kaster 417 000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer 78 kg per person.
Naturvernforbundet oppfordrer også til å spise sesongens mat. Organisasjonen hevder at man ved å spise mat når den er moden og høstes lokalt, vil unngå energikrevende dyrking, produksjon og transport, i tillegg til å få et variert kosthold. Koranen (6:141), altså Guds ord, oppfordrer likeledes:
Det er Han som har skapt hagene, med trær og klatreplanter med daddelpalmer, og med avlinger av flere slag, alle med forskjellig smak, og (Han har skapt) oliven og granatepler. Noe er likt og noe er ulikt. Spis av deres frukter når de er modne og gi bort (noe i almisse) i Guds navn når dere høster. Og sløs ikke, for han liker ikke de som sløser.
Verset inneholder mye informasjon om det moralske ansvaret muslimer har knyttet til mat: takknemlighet, å gi bort mat til de som trenger det, å ikke sløse og sist, men ikke minst oppfordringen til å spise maten når den er moden, ergo «sesongens mat».
Med andre ord har islam flere oppfordringer til et bærekraftig forbruk, og mange av disse ligner de oppfordringene man finner fra miljøbevegelsen i den moderne verden. Således vil det være nærliggende å hevde at islam forfekter gode holdninger i et bærekraftperspektiv som er til nytte for samfunnet om de implementeres.
Mat som veldedighet
Som antydet over, fraråder ikke bare islam å sløse, men man finner både i Koranen og hadither flere oppfordringer til å dele maten sin med ressurssvake. Profeten (fvmh) sa: «Gi mat til de sultne, besøk de syke og frigjør de som er i fangenskap (dvs. slaver)” (Sahih Al-Bukhari 5373).
Uttalelser fra Profeten (fvmh) og Koranen tar til orde for å dele med personer med dårligere kår. Samfunn bygger på samarbeid. De ressursrike må være villige til å ofre litt av sine goder for samfunnets velferd, blant annet ved å sørge for at de medborgerne i samfunnet får dekket sine grunnleggende fysiologiske behov, slik som mat. Det er lignende tanker bak konseptene zakat og sadakha i islam, som er ulike former for omfordelingsmekanismer som tilgodeser de som har minst. Mat kan gis som både zakat og sadakha.
Alkohol
Islam forbyr alle substanser som utgjør en betraktelig helsetrussel (Koranen 2:195; Sahih Al-Bukhari 5778; Sahih Muslim 2003a), med mindre helsefordelene ved å innta dem oppveier ulempene. Dette gjelder uavhengig av om det er tale om tunge narkotiske stoffer som marihuana, eller sigaretter og alkohol. Man kan kanskje lure på hvorfor noe så alminneliggjort som alkohol vil være forbudt. Svaret er simpelthen at det er det beste for individene og samfunnet. La oss se nærmere på hvordan alkohol defineres og forstås i islam.
Troende! Rusmidler (khamr), pengespill, hedenske ofringer ved altere, og spådom, er alle avskyelige handlinger og Satans verk. Så vend helt vekk fra det, slik at dere kan oppnå sann suksess. Med rusmidler og sjansespill ønsker Satan å skape fiendtlighet og hat mellom dere, og vende dere vekk fra tanken på Gud og vekk fra bønnen. Vil dere da ikke avstå (fra disse tingene)? (Koranen, surah 5, vers 90).
Alkohol forekommer naturlig i mange substanser. Når islam problematiserer alkohol er det stort sett alkohol i form av rusmidler eller khamr det siktes til. Khamr i seg selv er en drikke, og navnet reflekterer drikkens evne til å «dekke til» eller forstyrre kognitive funksjoner, ergo rusmidler (Halal Products Research Institute, 2018). Det eksisterer en profesjonell og detaljert måte å avgjøre om noe er khamr på eller ei, men man kan generelt si at stoffer som gir betydelige innvirkninger på kognisjonen er det som anses som khamr. I henhold til en hadith ble Allahs budbringer spurt om Al-Bit (mjød). Han sa: “Alle drikker som beruser, er forbudt å drikke” (Sahih Al-Bukhari 5585, etter egen oversettelse).
Profetens følgesvenn Ibn ‘Umar antegnet at Allahs Budbringer sa: Ethvert rusmiddel er khamr, og ethvert rusmiddel er forbudt. Han som drikker vin (khamr) i denne verdenen og dør mens han er avhengig, og ikke har bedt om tilgivelse, vil ikke motta drikke i etterlivet.» (Sahih Muslim 2003a, etter egen oversettelse).
Alkoholproblemer har utbredt omfang i Norge. NHI (u.å) skriver at:
Alkoholproblemer varierer i alvorlighetsgrad fra milde til livstruende tilstander. Det angår alkoholikeren, vedkommendes familie og samfunnet på en rekke måter. Til tross for sterk fokus på narkotiske stoffer, forblir alkohol det største rusproblemet i Norge. I følge undersøkelser drikker cirka 10 prosent av voksne i Norge på en måte som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet (alkoholisme).
Ifølge rusopplysningen (u.å.) gjør alkohol mer skade i samfunnet enn noe annet rusmiddel. Dette skyldes dels hvor mange som bruker det, men også på grunn av hvordan det virker. Rusen innvirker særlig på impulskontroll og dømmekraft, og er ofte inne i bildet ved vold, selvmord, ulykker og overgrep. Alkohol øker risikoen for leversykdom, slag, hjerteproblemer, demens og flere krefttyper. Alkoholen er særlig skadelig for unge hjerner, noe som bekreftes av nyere forskning. Forskningen viser at helgefylla blant unge kan gi varige skader i hjernen som fører til dårligere hukommelse og lærevansker. I Danmark fraråder man derfor alle under 18 år å drikke alkohol (Aase 2022).
Alkohol som rusmiddel er normalisert i det norske samfunnet. Det kan ha ført til at utstrakte negative konsekvenser er blitt usynlige for mange. At alkohol er medvirkende til vold, selvmord, overgrep og dårligere folkehelse gagner imidlertid ingen. Rusmiddelet koster det norske helse- og sosialvesenet rundt 19,6 milliarder kroner årlig (Av-og-til, 2019). For samfunnet som helhet er imidlertid kostnadene av alkoholkonsum anslått til 100 milliarder kroner i året, hvor kostnadene relatert til tapt helse- og livskvalitet, tidlig død, sykefravær, redusert innsats på jobb og betydelige belastninger for pårørende er innlemmet (Øksnes 2022). Alkohol påvirker egen helse og kognitive evner, foruten sosiale forhold i familie og samfunn. Derfor bryter alkoholkonsum prinsipielt med muslimske verdier. Gud vil at man skal avstå fristelser som ikke bare skader en selv og sitt forhold til Gud, men også samfunnet.
Kilder
Aase, K. A. (10.3.2022). Ung helgefyll er verst. VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dn85nB/ung-helgefyll-er-verst. Hentet 24.3.2022
Al-Jaber, K. (23. 6. 2006). Eating & Drinking in Moderation. IslamWeb: https://www.islamweb.net/womane/printarticle.php?id=39190&lang=E. Hentet: 6. 11. 2021.
Av og til. (11.07.2019). De økonomiske kostnadene av alkoholforbruk. Av og til: https://avogtil.no/fakta/de-samfunnsokonomiske-kostnadene-av-alkoholbruk/. Hentet 04.02.2022.
FN. Ansvarlig forbruk og produksjon. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon. Hentet: 06.11.2021.
Halal Products Research Institute. (07.09.2018). Alcohol – halal or haram? What is alcohol and what is khamr?. Halal Products Research Institute: https://halal.upm.edu.my/article/alcohol__halal_or_haram_what_is_alcohol_and_khamar_-42087. Hentet 04.02.2022.
Naturvernforbundet. (12.08.2019). Bærekraftig mat. Naturvernforbundet: https://naturvernforbundet.no/spis-naturen/barekraftig-mat-article32553-3469.html. Hentet 04.02.2022.
NHI. (18.09.2020). Alkoholisme – hva er problemet?. NHI: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/alkohol/alkoholisme-problemet/. Hentet: 04.02.2022
The Indonesian Council of Ulama. (22. 01. 2014). Protection of endangered species to maintain balanced ecosystems (04/2014). Jakarta:
http://www.arcworld.org/downloads/Fatwa-MUI-English-Jun-2014.pdf. Hentet: 06. 11. 2021.
Rusopplysningen. (u.å). Alkohol. Rusopplysningen: https://rusopplysningen.no/alkohol#:~:text=Alkohol%20er%20et%20av%20de,enkeltst%C3%A5ende%20inntak%20av%20st%C3%B8rre%20mengder. Hentet: 09.02.2022
WWF. (u.å.) 10 tips for eating for the planet. WWF: https://www.wwf.org.uk/what-can-i-do/10-tips-help-you-eat-more-sustainably. Hentet 06.11.2021.
Øksenes, S. G. (18.02.2022). Tallene viser hvorfor vi må beholde en ansvarlig alkoholpolitikk. TV2 Nyheter: https://www.tv2.no/a/14581421/. Hentet: 26.03.2022