Innledning
Hvordan skal geografer svare på spørsmål om rasisme og diskriminering? I artikkelen Everywhere Islamophobia gir Kawtar Najib (2025) et svar på denne utfordringen. Hun trekker på ulike tradisjoner og teorier om islamofobi for å videreutvikle et begrep som er tilgjengelig for geografer. Hun foreslår at begrepet «everywhere Islamophobia» kan brukes for å forstå den romlige formen (tid og sted) til islamofobiske praksiser. Najib påpeker at islamofobiske praksiser skjer på ulike nivåer (multi-scale), fra det globale til det kroppslige, samtidig som disse praksisene er flerdimensjonale (multi-dimensional) og påvirker alle deler av samfunnet, inkludert politiske og sosiale institusjoner. Najib mener at samfunnsgeografien og andre disipliner innenfor faget har vært sent ute med å utvikle et begrep som adresserer islamofobi.
Fra hverdagsislamofobi til «overalt»-islamofobi
Begrepene spatiality og temporality brukes i samfunnsgeografien for å beskrive romlighet (sted, geografisk plass og tid). Ifølge Najib er det nettopp islamofobiens romlighet som må dekkes i faget. En geografisk forståelse av islamofobi må ta for seg offentlige og private rom, sosiale praksiser og religiøse uttrykk som fører til inkludering eller ekskludering fra det offentlige rom. Najib mener at utfordringen med å utvikle et begrep om islamofobi innenfor geografi dreier seg om at begrepet i stor grad har blitt utviklet av andre samfunnsvitenskapelige disipliner (sosiologi, sosial teori og statsvitenskap).
I tidligere samfunnsgeografisk forskning har man vært opptatt av å forstå islamofobi gjennom muslimsk identitet og nabolag. Bruken av kart (GIS), som er et viktig verktøy i faget, har for eksempel vært lite brukt for å undersøke fenomenet, selv om dette kunne vært nyttig for å forstå islamofobiens romlighet. Najib peker også på at Edward Saids arbeid om orientalisme har et tydelig geografisk perspektiv gjennom begreper som romlighet og imaginær geografi, og at dette arbeidet nå i større grad inkluderes i faget.
Gjennom kroppslig geografi (embodied geography) kan man forstå hvordan ulike uttrykk for «muslimskhet» kan føre til ekskludering. For å gi begrepet større tyngde i faget må man imidlertid dekke hele spekteret, fra det globale til det kroppslige. Begrepet «everywhere Islamophobia» gjør nettopp dette. Det henter inspirasjon fra kritisk raseteori (CRT), som hevder at rasisme finnes overalt, og fra geografen Ruth Wilson Gilmore, som også peker på at rasistiske strukturer er allestedsnærværende.
Begrepet fungerer også godt i lys av Derek Gregorys «everywhere war», som beskriver den globale effekten av «krigen mot terror». Dette samsvarer med Najibs analyse, hvor islamofobi etter 11. september fremstår som et globalt fenomen som konstruerer muslimer som «den andre», noe som igjen påvirker lokale forhold og hverdagsopplevelser.
Gjennom «everywhere Islamophobia» kan man undersøke det Najib beskriver som en «glokal» prosess, der globale rasistiske strømninger har direkte konsekvenser for lokale muslimske liv innenfor spesifikke geografiske kontekster. «Glocalisation» viser betydningen av å koble det globale og det lokale i studier av sosiale bevegelser, frykt og sosial ulikhet. På samme måte viser «everywhere war» hvordan krig og militarisering har en geografisk dimensjon, og hvordan politisk vold kan finne sted overalt.
Denne «glokale» forståelsen kan overføres til islamofobi som et globalt fenomen som demoniserer islam og «muslimskhet». Hvordan islamofobiske hendelser forstås, vil variere avhengig av sted, aktører og kontekst. «Everywhere Islamophobia» påvirker alle nivåer og sektorer, inkludert politiske institusjoner, medier og sosiale relasjoner.
Strukturell islamofobi kan komme til uttrykk gjennom lovgivning, som for eksempel forbud mot hijab i offentlige skoler og i offentlig sektor i Frankrike og Canada. Den kan også oppstå gjennom raske lovendringer etter voldelige hendelser knyttet til terrorisme. Slike reaksjoner kan føre til autoritære tiltak rettet mot muslimske miljøer, som stenging av moskeer, overvåkning og mistenkeliggjøring av organisasjoner.
Statlig islamofobi kan innskrenke muslimers rettigheter, mens demonisering i media og desinformasjon på sosiale medier kan føre til vold på gatenivå, slik man så i Storbritannia sommeren 2024 etter spredning av falske rykter. Gateislamofobi kan føre til at synlige muslimer trekker seg tilbake fra det offentlige rom i frykt for angrep, noe som igjen fører til selvekskludering.
Najib utfordrer dette ved å vise at islamofobi også finnes i private rom, gjennom normalisering og internalisering. Den kan dermed oppstå også i miljøer der man ikke forventer det, inkludert blant muslimer selv. Fra institusjonelle strukturer til hverdagsliv viser analysen at islamofobi er et gjennomgripende fenomen.
Avslutning
Artikkelen til Najib er et viktig bidrag til faget og gir en utvidet forståelse av islamofobi. Fenomenet må forstås både globalt og kroppslig. Den romlige dimensjonen er avgjørende for å analysere rasisme, statlig styring, grensepolitikk, sosio-romlige effekter og opplevelser av tilhørighet.
Islamofobi fremstår som en «glokal» prosess der globale strukturer påvirker lokale liv. Najib argumenterer for at «everywhere Islamophobia» må møtes med «everywhere resistance». For å hedre ofrene for islamofobi må motstanden være både internasjonal og lokalt forankret, i ulike kontekster som moskeer, skoler og offentlige rom.
Referanse
Najib, K. (2025). Everywhere Islamophobia. Geographical Journal, 2025;119: e70041.
https://doi.org/10.1111/geoj.70041