Imam og statsviter Tom Facchine er forskningsdirektør ved Yaqeen Institute. I en episode av Thinking Muslim som omhandler Gaza og den internasjonale orden, tar han et oppgjør med hvordan terrordiskurs brukes som en islamofob ideologisk manøver. Han argumenterer for at en del av terrorlovgivningen som har blitt etablert post 9/11 benyttes som en form for juridisk krigføring mot muslimer, og tar til orde for å erstatte ordet «terrorisme» med «politisk vold’’ på grunn av førstnevntes ladede konnotasjon i muslimers disfavør. Facchine peker på at terrorisme som kategori etter 2001 er blitt konfigurert for å skille ut særlig én religiøs gruppes vold (muslimer), og å kunne straffe denne volden på en spesielt hard måte. Som et eksempel på denne slagsiden, viser han til hvordan terrorlovverket og dets strafferammer ikke blir brukt mot høyreekstrem væpnet milits som forskanser seg i et offentlig bygg i Oregon. Samtidig gjør Facchine oppmerksom på at terrorlovgivningen legitimerer statlig vold, mens den kriminaliserer voldelig motstand mot denne.
I en annen podcast, Blogging Theology, tar Dr. Layla Aitlhadj for seg hvordan britisk lovverk og anti-radikaliseringsprogrammet Prevent har blitt et verktøy for å avskrekke muslimer fra maktkritiske ytringer, særlig når det kommer til Palestina-spørsmålet. Aitlhadj mener konseptet “ekstremisme” ikke er gitt en juridisk definisjon fordi makthaverne ønsker å tilpasse bruken av ordet til rådende politisk klima. Dette er bakgrunnen for at britisk politi nylig kunne trappe opp hos en muslimsk student som hadde skrevet ‘’Palestine will be Free – From the river to the sea‘’ på sosiale medier selv om det ikke er straffbart. Hensikten er å skremme folk til selvsensur. Aihadji bemerker at myndighetene ved å stilne kritikere på denne måten paradoksalt faller inn under egen definisjon av ekstremisme, som inkluderer undergravelse av demokrati og menneskerettigheter.
I løpet av de siste månedene har det bli tydelig hvordan Israel og dets allierte legger til grunn en svært selektiv definisjon av terrorisme for å legitimere folkemordet. Terrordiskurs benyttes til å brennmerke palestinere og deres støttespillere som terrorister, potensielle terrorister og terrorsympatisører. Da noen palestinske gisler (inkludert barn) ble satt fri som en del av fangeutvekslingen med Israel, forbød israelske myndigheter at palestinere gledet seg over deres kjæres hjemkomst. Innenriksminister Ben Gvir begrunnet dette med at “gledesuttrykk er ekvivalent med terrorstøtte”, i tråd med narrativet om at palestinske fanger er terrorister. Realiteten er at en betydelig andel verken er tiltalt for noe kriminelt, har fått sin sak prøvd for en rett eller var voksne da de ble fengslet.
I USA har den prominente republikaneren Tom Emmer anklaget sin muslimske kollega Ilhan Imar for å støtte “pro-terror” studentprotester, mens sionistiske Anti-Defamation League (ADL) har bedt universitetspresidentene om å etterforske Students for Justice in Palestine (SJP) for “materiell støtte til terrorisme”. Under et kongresskomitémøte i november 202, foreslo lovgivere å undersøke om muslimske vedledigheter har finansielle bånd til Hamas.
Israel og dets alliertes bruk av terrorlovgivning til å straffe pro-palestinske krefter som utfordrer deres politikk er ikke noe nytt. I forbindelse med at Israel i 2021 terrorlistet 6 sentrale palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner – herunder Al-Haq, Defence for Children International Palestine og Union of Agricultural Work Committees – uttalte FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet at terrorstemplingen ‘’reiste alvorlige bekymringer om at antiterrorlovgivning og militærordrer blir brukt til å stoppe, begrense eller kriminalisere legitimt humanitært arbeid og menneskerettighetsarbeid.”
I den prisbelønte norske dokumentaren «USA mot Al-Arian» dokumenteres det hvordan amerikansk terrorlovgivning torpederte rettssikkerheten til Sami Al-Arian – en palestinsk-amerikansk professor som holdt høy profil i sitt engasjement mot Israels okkupasjon før han ble urettmessig fengslet for å ha “konspirert til terror”. Amnesty tok opp Al-Arians sak og påpekte at behandlingen av han var i strid med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Palestine Legal har sammen med Centre for Constitutional Rights nylig gjort et svært verdifullt nybrottsarbeid på amerikansk anti-terrorlovgivning i rapporten “Anti-Palestinian at the Core: the Origins and Growing Dangers of US Antiterrorism Law”. Rapporten tar for seg amerikansk anti-terrorlovgivning i et historisk perspektiv, og viser hvordan sentrale anti-terrorlover har hatt undertrykkelse av den palestinske frigjøringsbevegelsen som grunnleggende motivasjon. Ifølge forfatterne “samler rapporten trådene ved å vise hvordan anti-muslimsk politikk i post 9/11-æreaen er bygget på et fundament av anti-palestinsk animus”. Den amerikanske og israelske diskursen og lovgivningen på feltet får innvirkning på hva som anses som akseptabelt å definere som terror og ekstremisme globalt. Nedenfor følger et sammendrag av rapporten.
Rapportsammendrag
USAs antiterrorlovverk har, spesielt i perioden etter 11. september og USAs “krig mot terror”, i overvekt blitt brukt mot muslimske aktører. Eksempelvis er muslimer i overveiende majoritet i siktelser under den mest sentrale terrorrelaterte straffeloven i USA, det såkalte forbud mot materiell støtte til utenlandske terrororganisasjoner (material support to Foreign Terrorist Organizations).
Det er gjerne sentrale Israel-vennlige aktører som har stått i bresjen for å fremme og utforme lovforslagene til den amerikanske kongressen, og ADL har spilt en særlig sentral rolle. Blant annet sto ADL i bresjen for en såkalt anti-terror aksjonsplan i 1994 som fungerte som mal for påfølgende lovgivning.
Rapporten viser hvordan sionistiske aktører har spilt en aktiv rolle i å ta i bruk lovene mot palestinere og andre som arbeider for palestinske rettigheter, og at denne aktiviteten trappes opp nå i lys av Israels aggresjon mot Gaza. Motivet har både vært å stemple pro-palestinske aktører som “understøttere av terrorisme” og for å saksøke ideelle organisasjoner, som for eksempel American Muslims for Palestine og US Campaign for Palestinian Rights. Konsekvensene for ideelle organisasjoner er i verste fall frysing av eiendeler og fengsling av medlemmer.
Et knippe historiske eksempler illustrerer rapportens hovedargument om at USAs anti-terrorlovverk på strukturelt nivå er anti-palestinsk:
- Første gang ordet “terrorisme” dukket opp i en føderal lov i USA var i 1969. Denne loven tok for seg innføring av restriksjoner på bistand til palestinere, og sidestilte palestinere med terrorisme.
- Den første og eneste gangen den amerikanske kongressen har stemplet en ikke-statlig organisasjon som en terrororganisasjon var i 1987, i en lov rettet mot PLO (utenom dette eksemplet er det ikke Kongressen som designerer terrororganisasjoner, men State Department og Treasury Department som har mandat til å gjøre det).
- Den første immigrasjonsloven som refererte til terrorisme som grunnlag for deportering pekte ut PLO som definisjon på terrorrelatert aktivitet.
- Den første sanksjonsloven som spesifikt rettet seg mot terrororganisasjoner ble vedtatt som respons på israelske krav om å slå ned på Hamas og andre palestinske aktører.
Etter 2001 og den USA-ledede “krigen mot terror” har det amerikanske anti-terrorlovverket fått et bredere omfang og bruksområde, og de opprinnelig anti-palestinske utspringene for lovene har i stor grad gått i glemmeboken. En av forfatterne av rapporten, Darryl Li, poengterer i et intervju med The Electronic Intifada at det har eksistert lite forskning som går tilstrekkelig i dybden på den historiske utformingen av disse lovene til at det har avdekket det strukturelle anti-palestinske tankesettet som ligger til grunn.
I tillegg til å gjøre akkurat dette dybdearbeidet, peker rapporten også på at de ulike lovene gjerne har blitt vedtatt i politisk turbulente perioder der Palestina-saken har vært særlig oppe til debatt. Det er i disse periodene at sionistiske organisasjoner har gått hardest til verks for å fremme anti-palestinske lovforslag og andre tiltak for å stilne pro-palestinske stemmer.
Dersom historien skal lære oss noe råder derfor forfatterne av rapporten til særlig årvåkenhet i dagens situasjon, der uttalt støtte for palestinere øker i befolkningen. Særlig på amerikanske campuser har sionistiske organisasjoner de siste månedene vært aktive i forsøk på å stilne studenter som uttaler seg i støtte til palestinere. Det er allerede flere eksempler i USA den siste tiden der terrorrelatert lovgivning benyttes mot pro-palestinske demonstranter og andre støttespillere. I tillegg har det blitt fremmet nye lovforslag på ulike nivåer i det amerikanske statsapparatet som eksplisitt har som målsetting å stilne støtte til den palestinske saken.
Kilder
Ep.149 – Crumbling Colossus: Gaza and the Unraveling of US Empire with Imam Tom Facchine — The Thinking Muslim. Thinking Muslim.
How UK Law Silences Pro-Palestinian Voices with Dr Layla Aitlhadj (youtube.com). Blogging Theology.
Terrorism Torts and the Right to Colonize – LPE Project. The Law and Political Economy project.
How the US weaponizes terrorism statutes against Palestinians | The Electronic Intifada. Electronic Intifada.
“Anti-Palestinian At the Core: The Origins and Growing Dangers of US Anti-Terrorism Law,” Palestine Legal og Center for Constitutional Rights
U.S. Anti-Terrorism Laws Are “Anti-Palestinian at the Core,” Chill First Amendment | Democracy Now! Democracy Now.
US anti-terrorism laws are rooted in anti-Palestinian bias, new report says | Middle East Eye. Middle East Eye.
Fem måneder uten kritikk | Klassekampen. Klassekampen.
Sitter på gjerdet | Klassekampen. Klassekampen.
https://theintercept.com/2023/11/26/palestine-israel-prisoners/. The Intercept.
Full article: Where is Palestine in Critical Terrorism Studies? A roundtable conversation (tandfonline.com). Journal of Critical Studies on Terrorism.